Pensjonistforbundet

Senteret for et aldersvennlig Norge er ansvarlig for kurset, som er utviklet i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS. Det er satt sammen av to moduler: Først en digital modul, deretter en fysisk samling.

– Vi er glade for at det nå blir landsdekkende eldrerådskurs, samt at vi har fått en hånd på rattet under utviklingen av dem. Vår erfaring er at behovet for slike kurs er stort over hele landet, sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen, da det ble kjent at myndighetene vil ta et større ansvar for opplæring av eldrerådene.

Kursene skal holdes i første halvår av 2024, på 14 ulike steder i landet. Senteret for et aldersvennlig Norge vil sende ut program og invitasjon til påmelding til alle eldreråd i løpet av oktober 2023. Kurset er gratis, men deltakerne må selv dekke reise og opphold.

## Dette er tid og sted for kursene i ulike regioner:

*   **Innlandet**, 31. januar, Scandic Lillehammer Hotel
*   **Viken (Østfold)**, 6. februar, Quality Hotel Fredrikstad
*   **Vestfold og Telemark**, 8. februar, Quality Hotel Tønsberg
*   **Oslo-Akershus**, 13. februar, Scandic Vulkan
*   **Viken (Buskerud)**, 5. mars, Scandic Ambassadeur Hotel
*   **Vestfold og Telemark**, 7. mars, Comfort Hotel Porsgrunn
*   **Agder**,12. mars, Scandic Kristiansand Bystranda
*   **Rogaland**, 14. mars, Scandic Stavanger Forus
*   **Vestland**, 19. mars, Scandic Bergen City
*   **Møre og Romsdal**, 4. april, Scandic Parken Ålesund
*   **Trøndelag**, 8. april, Scandic Lerkendal Hotel
*   **Nordland**, 16. april, Scandic Bodø
*   **Troms og Finnmark**, 23. april, Scandic Hotel Alta
*   **Troms og Finnmark**, 25. april, Scandic Ishavshotel

[Les mer om kursene, som er utviklet i samarbeid med Pensjonistforbundet.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/eldrer%C3%A5dskurs-over-hele-landet-i-2024)

[Mer informasjon på sidene til Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/aktuelt/tid-og-stad-for-eldreradskurset).

Tid og sted for eldrerådskurs i 2024 

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

På det tredje av fire møter om statsbudsjettet 2025, satte regjeringen [Nasjonal helse- og samhandlingsplan](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) på agendaen. Planen ble lagt fram 1. mars, og dekker både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Den er nå til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomite.

[Les Pensjonistforbundets høringsinnspill til planen](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

## Bekymret for kommuneøkonomien

– Med den demografiske utviklingen vi vil få framover, er det nødvendig med flere sykehussenger og sykehjemsplasser. Sykehusene bør utdanne og ansette flere geriatere og helsepersonell med geriatrikompetanse, sa Jan Davidsen.

Han tok også opp bekymring for kommuneøkonomien, og kommunenes mulighet til å følge opp regjeringens gode intensjoner.

– Vi ser at det blir stadig flere yngre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som går ut over tilbudet til de eldre. Vi mener det må bli flere heltidsstillinger innen helse- og omsorg, og flere sykehjemsplasser. Det er også viktig med gode tilbud innen rehabilitering og forebyggende helsearbeid. Innenfor det forebyggende arbeidet kan Pensjonistforbundet gjerne bidra, i samarbeid med det offentlige, sa Davidsen.

## Viktige innspill

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreket at det er viktig med innspill fra organisasjonene.

Selve planen ble gjennomgått av statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) fra Helse- og omsorgsdepartementet. Han pekte blant annet på tre hovedutfordringer:

*   Mangel på fagfolk
*   Det må bli bedre sammenheng i tjenestene slik at pasienter som skrives ut fra sykehus får et godt tilbud i kommunen
*   Likeverdig tilgang til tjenester over hele landet

## Varslet stramt budsjett i 2025

Statssekretær Bekeng anerkjente behovet for flere sykehjemsplasser, men mener det også er behov for flere typer boliger for eldre.

– Det må vi få bygget ut i alle landets kommuner. Det må også etableres et system med en fast gruppe mennesker innen hjemmetjenesten som hver enkelt bruker får møte, sa han.

Tonje Brenna avsluttet med å takke for innspillene og oppfordret til å ta kontakt både skriftlig og muntlig for andre innspill knyttet til statsbudsjett og eldrepolitikk. Samtidig varslet hun et stramt budsjett neste år, der forsvar og beredskap må prioriteres.

– Vi trenger flere heltidsstillinger innen helse- og omsorg, og flere sykehjemsplasser, sa Jan Davidsen (t.h) i møtet med statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Ole Gustav Narud (Sp) og statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Møte om statsbudsjettet 2025 - 2

– Trenger mer helsepersonell med geriatri-kompetanse

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

– Her inne, her på dette rommet – ja, her er jeg lykkelig, sier Marit Næsvold idet hun viser vei inn på et av klasserommene på Voksenopplæringa i Tromsø. Veggene er dekorert med håndskrevne plakater med sterke og svake verb, høflighetsfraser på en rekke ulike språk, og ord og uttrykk om været. Ved siden av noen av pultene sitter noen av elevene og spiser fra matpakka. De formelig lyser opp når de ser Marit komme inn døra, og deler raust ut rosende karakteristikker av læreren.

– Er det rart jeg trives her – og føler meg som verdens heldigste? Marit smiler bredt, og innimellom skryt som «She´s the best!» og «We really love her!», svarer hun på sitt eget spørsmål:

– Absolutt ikke!

## Måtte ta grep

I mai fyller Marit Næsvold 80 år. Mens de fleste på hennes alder kan regnes som veteraner i pensjonisttilværelsen, er Marits erfaring minimal. Bare én måned, for å være presis.

– Jeg var ferdig med lærerutdanningen i 1966, sier Marit. Hun forteller at hun i tillegg har tatt medisin grunnfag, og at hun bodde i California i seks år, fra 1996 til 2002, hvor hun tok en master i veiledning og endringspsykologi. 

– Da jeg fylte 70 år, var jeg lærer på Borgtun skole her i Tromsø. Selv om jeg ikke hadde lyst til å gå av, så var det ingen vei utenom. Regler var regler, og jeg aksepterte selvsagt det. De første dagene tenkte jeg til og med at det kom til å gå bra, sier hun. Det gjorde det ikke.

– For å få tiden til å gå, begynte jeg å sove. Og jeg sov, og jeg sov. Etter én måned innså jeg at jeg holdt på å gå på veggen, og bestemte meg for å ta grep. Det er jo ikke meningen at man skal sove bort livet sitt, så det aktet jeg rett og slett ikke å gjøre. I tillegg ville helsa mi ha gått ad undas om jeg skulle fortsette å gå hjemme.

Grepet Marit refererer til, var å ta en telefon til voksenopplæringa i Tromsø. Spørsmålet fra hennes side var enkelt: Kunne de ha behov for ei som henne?

## Skolens største klasse

Marit bor i en generasjonsbolig sammen med datteren Hege og barnebarnet David, og det var de to hun ropte «ha det» til da hun allerede morgenen etter kunne dra til sentrum – og til sin nye jobb.

– Jeg jubla og ropte: Jeg skal på skolen! Lag skolemat til meg! Voksenopplæringa i Tromsø er en egen enhet i Tromsø kommune, og all form for voksenopplæring i kommunal regi er samlet her. Skolen har i dag rundt 500 elever. Marit Næsvolds klasse er skolens desidert største, med omtrent 30 elever. 

I dag er det over ni år siden første arbeidsdag på Voksenopplæringa. Hun har hele veien vært ansatt i vikariater på tre måneder av gangen, og har mesteparten av tiden arbeidet i full stilling. En ordning som passer henne godt, mener hun selv.

De fleste elevene i Marits klasse er mellom 60 og 70 år, og kommer fra Ukraina, Afghanistan, Tsjetsjenia, Syria, Kongo og Eritrea. Enkelte er analfabeter, mens andre sliter med traumer og andre igjen har dårlig helse. Store ulikheter til tross, samtlige elever har én viktig ting til felles: De _vil_ gå på skolen.

– Vi hadde besøk fra departementet i vår. Da fortalte noen av mine elevene om hvor ille de hadde det da de bare gikk hjemme. De hadde ikke noe nettverk og de kjente at de ble sykere og sykere. Men etter at de fikk begynne på skolen, fikk de både et nettverk og en plass de kunne bruke seg selv, sier Marit, og legger til:

– Jeg har jobbet som lærer i 57 år, og har fått erfaring med å jobbe med elever i forskjellige aldre og på mange ulike nivå. I denne jobben føler jeg at jeg får brukt hele meg og alle mine erfaringer.

## Får energi av folk

Velferdsstaten er avhengig av at folk står lenger i arbeid enn tidligere, og Marit mener at eldre, som har lyst og anledning, bør få samme mulighet som henne selv. Hun synes det er på høy tid at det blir ryddet opp i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon. Gjennom hele arbeidslivet har Marit betalt inn til pensjonsfondet. Likevel har hun ingen rett til tjenestepensjon når hun slutter i jobb.

Likevel, sine snart 80 år til tross – Marit har ingen umiddelbare planer om å gi seg.

– Jeg tar ett år av gangen. Men det er bestemt at Voksenopplæringa skal bytte lokaler om et drøyt år, og det har jeg lyst til å være med på. Jeg kan jo selvsagt bli sliten, jeg som alle andre. Men for meg er den beste kuren å treffe mennesker. Det er det som gir meg energi og livsglede. Jeg har en gammel revmatismediagnose. Så jeg går litt klossete og danser kanskje ikke like elegant som jeg gjorde i min ungdom. Men jeg underviser ikke med knærne, hofta eller beina – jeg underviser med hodet, sier hun, og tar seg til brystet.

– Og med hjertet.

## PS!

Per 1. november 2021 kombinerte over 100 000 personer uttak av alderspensjon med å jobbe. Dette utgjorde en dobling siden 2011. Det skyldes blant annet at det ble innført fleksibelt uttak av alderspensjon med pensjonsreformen. De fleste fikk da mulighet til å ta ut pensjonen fra 62 år. Kilde: NAV

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

Føler seg som verdens heldigste 

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Tid og sted for eldrerådskurs i 2024

Dette er tid og sted for kursene i ulike regioner:

Relaterte artikler

Andre nyheter