Det er en demokratisk utfordring at om lag en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt, mener generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.
Publisert 26. jan. 2021, kl. 17:02
Sist redigert 26. jan. 2021, kl. 17:02
Opprinnelig publisert 04. oktober 2019 – av Anders Rasch
Mandag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2020. Pensjonistforbundet har fremmet ni krav til neste års budsjett, og har det siste året jobbet iherdig for å få gjennomslag for disse kravene.
- Når Finansdepartementet offentliggjør tallene, vil vi se om dette er en regjering som ønsker å spille på lag med pensjonistene og som vil at Norge skal være et land der de eldre har medbestemmelse, blir verdsatt og løftet frem som den ressursen de er både nasjonalt og lokalt, sier Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman.
Dette er kravene Pensjonistforbundet har fremsatt til statsbudsjettet 2020:
Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner utbetalt av folketrygden
Det er en demokratisk utfordring at om lag en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt.
Målet for pensjonsreformen var at pensjonen skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
De siste årene har likevel pensjonene blitt regulert lavere enn prisveksten, slik at pensjonistene har fått tapt kjøpekraft fire år på rad.
Krav 2: Krafttak for de som har minst
Alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen. Dette er ikke tilfelle for om lag 70 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. De har en inntekt på kun 2G. Vårt mål er å løfte minste pensjonsnivå slik at det overstiger EUs fattigdomsgrense.
Krav 3: Styrket kommuneøkonomi
Stadig flere oppgaver overføres til kommunene. Samtidig blir mange oppgaver mer krevende enn før. For å få regnestykket til å gå i pluss, påstår regjeringen at kommunene selv kan effektivisere sin drift tilsvarende 1,2 milliarder kroner.
Pensjonistforbundet er skeptiske til at en effektivisering i denne størrelsesorden kan realiseres uten at det vil gå utover brukerne av kommunenes tjenester.
Tjenestetilbudet skal ikke være avhengig av hvor man bor.
Krav 4: Redusere vold og overgrep mot eldre
Fra 2018 er norske kommuner lovpålagt å ha særlig oppmerksomhet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller står i fare for, å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.
Pensjonistforbundet krever derfor at Norge får på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre, samt at det i statsbudsjettet settes av øremerkede midler til dette.
Krav 5: Bedre og billigere munn- og tannhelse
Sykdom i munnhulen kan ha konsekvenser for resten av kroppen. Mange eldre har store behov for behandling av munn- og tannhelseproblemer, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det.
Pensjonistforbundet ønsker at munn- og tannbehandling blir del av en egenandelsordning, at det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten, at det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere, samt at eldre kan få beholde sine private tannleger.
Krav 6: Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylte 67 år
BPA bidrar til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Til tross for at behovet vedvarer, opphører likevel retten til BPA når man fyller 67 år.
Grensen på 67 år er diskriminerende og vi ber om at den blir fjernet.
Krav 7: Økt innsats for opplæring i digitale verktøy
Det er store gevinster ved å øke digitaliseringen av offentlig og privat sektor. Mange tjenester kan bli både lettere tilgjengelig, forenklet og forbedret.
Offentlig sektor har et etisk ansvar for at brukerne kan ta i bruk de digitale løsningene sektoren tilbyr, særlig der alternative tilbud opphører. Man kan ikke tvinge brukere og pasienter til å ta i bruk internett, nettbrett, sosiale medier eller velferdsteknologi, uten samtidig tilby relevant opplæring.
Tiltakene for digital opplæring må styrkes. Regjeringen bør vurdere å opprette eller støtte en telefontjeneste der man kan få nødvendig hjelp til å bruke digitale verktøy.
Krav 8: Flere møteplasser for eldre
Aktiv aldring og forebyggende helse er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for den eldre befolkningen.
For å unngå ensomhet, sosial ekskludering, fremmedgjøring og redusert fysisk og psykisk helse, er det viktig at det finnes gode lokale samlingssteder for eldre.
Pensjonistforbundet ber regjeringen om å finansiere og oppfordre kommunene til å opprette flere slike møteplasser for eldre.
Krav 9: Styrke tiltak som gjør at eldre kan bo lenger og trygt og godt i eget hjem
Det er et mål at flere eldre bor lenger i eget hjem. Det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet og eldre ønsker det selv.
Vi trenger støtte for å utbedre boligene våre, slik at de lettstelte, tilgjengelige og trygge når vi blir eldre. Vi savner derfor en helhetlig boligpolitikk som benytter og forsterker de boligpolitiske instrumentene vi har for å gjøre flere boliger tilgjengelige.
Bostøtten har gått fra å være en ordning med fokus på gode boforhold til i dag å kun være et middel i bekjempelsen av fattigdom. Stadig færre eldre er mottakere av støtten, fra 2013 til 2017 gikk antallet mottakere over 67 år ned med 50 prosent. Om lag 12 000 husstander med personer over 67 år mottar i dag bostøtte. For disse er ordningen helt avgjørende for å få endene til å møtes.
De to siste årene har boutgiftene til dem som mottar støtten økt med 8 prosent, uten at bostøtten har økt tilsvarende.
Husbankens bostøtte må økes og deretter kontinuerlig tilpasses husstandenes inntektsnivå og boutgifter.
Les mer om listen med krav ved å åpne PDF-filen under:
