Pensjonistforbundet

Det nærmer seg julehøytid og et nytt år, og forbundsleder Jan Davidsen ønsker deg og alle dine en god og fredfylt julehelg.

Se videohilsen fra Jan her:

Julehilsen fra Jan

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for tillitsvalgte i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

Kontakt oss

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la denne uken frem sin rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Rapporten avslører at pensjonistene har vært inntektstapere de siste ti årene. I år må pensjonistene bli inntektsvinnere, krever Pensjonistforbundet.

Rapporten tar for seg inntektsutviklingen for ulike yrkesgrupper, pensjonister og trygdede. I perioden 2013-2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent. Når prisene stiger mer enn pensjonen, svekkes kjøpekraften. Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.

\- Dette viser en pensjonsreform på avveie, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

\- Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene - nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier han.

Legger man sammen etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, krever Davidsen og Pensjonistforbundet.

\- Pensjonister kan ikke be arbeidsgiver om høyere lønn, ta på seg ekstravakter eller påvirke inntekten på annen måte. De er helt avhengige av den årlige oppreguleringen av alderspensjonen fra folketrygden for å få endene til å møtes, sier Jan Davidsen.

## Et viktig trygdeoppgjør

Årets trygdeoppgjør er derfor svært viktig. Vi har den høyeste prisveksten siden 80-tallet, hvor prisen på mat, strøm og drivstoff har skutt i været. Samtidig ser vi med stor uro på økende matkøer, hvor de aller fleste lever på NAV-ytelser. Mange av dagens pensjonister har ikke tjenestepensjon, men lever kun av alderspensjon fra folketrygden. Gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden var 270 000 kroner ved utgangen av 2022, og i underkant av 250 000 kroner i året for kvinner, viser tall fra NAV. Men også pensjonister med offentlig og privat tjenestepensjon kommer dårlig ut.

Pensjonistforbundet vil i år kreve kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i 2021, og for lav lønns- og prisvekst i 2022. I trygdeoppgjøret kan det korrigeres for avvik inntil to år tilbake i tid, og det kan derfor fortsatt rettes opp feil i pensjonsreguleringen fra 2021. Avvikene utgjør til sammen 9 milliarder kroner.

\- Det er uholdbart at regjeringen tviholder på en stadig voksende pengesekk, samtidig som folk tappes for kjøpekraft og sliter med å betale regningene sine. Vi forventer at politikerne legger til rette for at pensjonister i Norge skal ha det godt og få en inntektsutvikling som kan sikre økt levestandard og gode, aktive liv. Pensjonistene og de uføretrygdede må få en rettmessig andel av de enorme inntektene som tilfaller staten og Pensjonsfondet. Dette har vi råd til, det handler om politisk vilje, understreker Davidsen.

I år krever vi minst 7 prosent

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

Landsstyret i Pensjonistforbundet mener at det haster det med å ruste opp helse- og omsorgssektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer dagens og kommende eldre verdighet, trygghet og kvalitet. Mange steder er det krise i eldreomsorgen. Årsakene til de uakseptable forholdene er flere og sammensatte, men i bunn og grunn handler det om en altfor presset tjeneste med store mangler på ressurser. For lite penger, for få hele stillinger, for lite satsing. 

Det er et akutt behov for å tilføre kommunene mer penger øremerket eldreomsorgen, slik at eldre kan være trygge på at de kan leve trygt og godt og få nødvendig hjelp og omsorg, både på sykehjem og i eget hjem. 

Skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, kreves det en storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser, herunder sykehjemsplasser. For mange eldre opplever å bli sendt ut fra sykehus uten opplegg for forsvarlig etterbehandling. Det er uakseptabelt at rammen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger allerede er brukt opp og at flere kommuner har fått avslag på søknadene sine så tidlig på året. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen bevilger mer penger til å styrke eldreomsorgen og investeringstilskuddet – og vi har ikke tid til å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Vi kommer ikke utenom at det må flere ansatte til i helse- og omsorgssektoren for å møte et økende antall eldre i årene som kommer. Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor eldreomsorgen. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker. 

Ansatte som arbeider deltid må få tilbud om å arbeide mer! Og oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte kan utføres av andre. 

Vi må se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Politikerne er nødt til å handle og de er nødt til å handle nå. Pensjonistforbundet vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alle alderdommens faser.

Det må ansettes flere i helse- og omsorgssektoren

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Julehilsen fra Jan

Relaterte artikler

Andre nyheter