Pensjonistforbundet

Finansministeren og statsministeren lover at det samlede skattetrykket ikke skal øke i neste års budsjett.

– Dette løftet har pensjonistene liten grunn til å stole på, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistene fikk økt skatt i fjor og vil få økt skatt i år, på tross av regjeringens løfte om lavere skatt for alle med vanlige inntekter.

Pensjonistforbundets beregninger viser blant annet at enslige minstepensjonister må betale 4283 kroner i inntektsskatt i 2023, noe som bryter med prinsippet om at minstepensjonister ikke skal betale inntektsskatt.

– Nå må regjeringen rydde opp og bruke revidert budsjett til å rette opp de urimelige skatteutslagene, krever Davidsen.

## Brøt løfte om redusert skatt

I fjor lovet regjeringen at skattesystemet skulle virke mer omfordelende. Personer med inntekter under 750.000 kroner skulle få redusert skatt. Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen brøt løftet for pensjonistene. Mens skattesystemet forbedret kjøpekraften for arbeidstakerne med en inntekt inntil 600.000 kroner, fikk pensjonistene økt eller uendret skatt i 2022.

Skattesystemet virker tvert imot innstrammende for alle med pensjon under 600.000 kroner. En pensjon på 300.000 kroner fikk en skatteøkning på 0,3 prosentpoeng i fjor og vil få en skatteøkning på 0,9 prosentpoeng i år. Til sammenligning får lønnstakere med inntekter under 600.000 kroner lavere skatt.

En lønnstaker med 300.000 kroner i inntekt kan forvente 0,2 prosent i realvekst før skatt, mens etter skatt øker realveksten til 0,9 prosent. For lønnstakere virker altså omfordelingen gjennom skattesystemet som forventet, mens for pensjonister er alt snudd på hodet.

## Bommer på prisveksten

Årsaken til det urimelige utslaget for pensjonister er at regjeringen legger opp til en prisvekst på 2,8 prosent i årets statsbudsjett, mens ferske prognoser indikerer en prisvekst på nærmere 5 prosent. Regjeringens lave anslag rammer ikke bare bevilgningene til sykehus, politi, skoler, og andre viktige tjenester - det påvirker også skattesystemet.

Pensjonsveksten følger gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Når regjeringen bruker for lave anslag, blir følgefeilen at skattesatser, fradrag og beløpsgrenser blir oppjustert for lavt. Normale pensjoner skulle i utgangspunktet få bedret kjøpekraften som følge av lettelser i skatten, men resultatet i år viser det stikk motsatte.

De laveste pensjonene får den kraftigste skatteskjerpelsen som følge av at skattesystemet ikke er justert i tråd med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst.

## Skatt på minstepensjon

– Vi er inne i en tid hvor det er svært vanskelig å få endene til å møtes for alle med lav inntekt. Svært mange minstepensjonister lever med vedvarende lav inntekt, uten egne muligheter for å forbedre sin inntektssituasjon. De er fullstendig avhengige av at Stortinget tar grep dersom de skal løftes ut av fattigdom. Etter budsjettforhandlingene ble det enighet om å gi 4000 kroner ekstra i året for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Nå viser det seg at skatteregningen spiser opp dette og mer til. Skattesystemet rammer alle pensjonister, og det er helt uakseptabelt at regjeringen innfører skatt på minstepensjon. Vi forventer at regjeringen retter opp i dette, sier Jan Davidsen.

Skattesjokk for pensjonister – stoler ikke på Vedums løfte

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la denne uken frem sin rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Rapporten avslører at pensjonistene har vært inntektstapere de siste ti årene. I år må pensjonistene bli inntektsvinnere, krever Pensjonistforbundet.

Rapporten tar for seg inntektsutviklingen for ulike yrkesgrupper, pensjonister og trygdede. I perioden 2013-2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent. Når prisene stiger mer enn pensjonen, svekkes kjøpekraften. Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.

\- Dette viser en pensjonsreform på avveie, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

\- Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene - nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier han.

Legger man sammen etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, krever Davidsen og Pensjonistforbundet.

\- Pensjonister kan ikke be arbeidsgiver om høyere lønn, ta på seg ekstravakter eller påvirke inntekten på annen måte. De er helt avhengige av den årlige oppreguleringen av alderspensjonen fra folketrygden for å få endene til å møtes, sier Jan Davidsen.

## Et viktig trygdeoppgjør

Årets trygdeoppgjør er derfor svært viktig. Vi har den høyeste prisveksten siden 80-tallet, hvor prisen på mat, strøm og drivstoff har skutt i været. Samtidig ser vi med stor uro på økende matkøer, hvor de aller fleste lever på NAV-ytelser. Mange av dagens pensjonister har ikke tjenestepensjon, men lever kun av alderspensjon fra folketrygden. Gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden var 270 000 kroner ved utgangen av 2022, og i underkant av 250 000 kroner i året for kvinner, viser tall fra NAV. Men også pensjonister med offentlig og privat tjenestepensjon kommer dårlig ut.

Pensjonistforbundet vil i år kreve kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i 2021, og for lav lønns- og prisvekst i 2022. I trygdeoppgjøret kan det korrigeres for avvik inntil to år tilbake i tid, og det kan derfor fortsatt rettes opp feil i pensjonsreguleringen fra 2021. Avvikene utgjør til sammen 9 milliarder kroner.

\- Det er uholdbart at regjeringen tviholder på en stadig voksende pengesekk, samtidig som folk tappes for kjøpekraft og sliter med å betale regningene sine. Vi forventer at politikerne legger til rette for at pensjonister i Norge skal ha det godt og få en inntektsutvikling som kan sikre økt levestandard og gode, aktive liv. Pensjonistene og de uføretrygdede må få en rettmessig andel av de enorme inntektene som tilfaller staten og Pensjonsfondet. Dette har vi råd til, det handler om politisk vilje, understreker Davidsen.

I år krever vi minst 7 prosent

De kommende ukene blir det arrangert flere åpne høringer i Stortinget angående regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Pensjonistforbundet har fått invitasjon til å delta i flere høringer, og dette er viktige anledninger til å markere våre standpunkter på vegne av medlemmene våre. Vi leverer i tillegg skriftlige innspill. 

## Fripoliser og minstepensjon

Først ut var finanskomiteen mandag 17. oktober, der forbundsleder Jan Davidsen i likhet med en rekke andre organisasjoner fikk tre minutter til å fremme Pensjonistforbundets syn. I etterkant kom det spørsmål om fripolisesaken og risikoen for skatt på minstepensjon, dersom man ikke gjør noe med grensene for beskatning når minstepensjonen øker.

– Dette gikk helt greit, kommenterte Davidsen i etterkant. 

– Det viktigste er at vi får gjennomslag når budsjettet kommer til behandling på Stortinget i desember. Det er nettopp derfor arbeidet vi gjør i disse to ukene er så viktig, slik at representantene som sitter i de ulike komiteene blir klar over våre saker og standpunkter.

## Flere høringer

Pensjonistforbundet var den eneste seniororganisasjonen som deltok i høringen i finanskomiteen.

De nærmeste dagene ser vi fram til å møte i disse komiteene:

*   **Finanskomiteen: Høring mandag 17. oktober**
*   **Helsekomiteen: Høring den 18. oktober**
*   **Arbeids- og sosialkomiteen: 20. oktober**
*   **Kommunal- og forvaltningskomiteen : 24. oktober**

I tillegg har vi anmodet om deltagelse i Familie- og kulturkomiteen (høringer 25. og 27. oktober).

_Du kan laste ned våre skriftlige høringsinnspill her:_

Pensjonistforbundets innspill til Finanskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Helse og omsorgskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Arbeids og sosialkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Familie og kulturkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til kommunal og forvaltningskomiteen.docx

Vedlegg

– Det viktigste er at vi får gjennomslag

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til møte nummer to om neste års statsbudsjett, men kom ikke med noen konkrete løfter knyttet til kravene som ble fremmet i det første møtet i desember. 

Kravene fra Pensjonistforbundet [kan du lese her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-lagt-frem-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2023).

## Begrenset forhandlingsrett

– Dere gir oss viktige innspill i utformingen av eldrepolitikken, sa statsråden, og understreket at hun ønsket å nyttiggjøre seg organisasjonenes kompetanse.

Sammen med Høyre fremmet regjeringspartiene i desember i fjor [et forslag som fikk flertall i Stortinget](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-41-l-20212022/id2892287/?q=forhandlingsrett&ch=10#kap10), om å gi pensjonistorganisasjonene en forhandlingsrett knyttet til den årlige statsbudsjettprosessen, innenfor andre saker enn pensjon.

Det skal innebære fire møter årlig mellom partene, gjeldende fra arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Saken skal opp i et avsluttende møte mellom statsråden og organisasjonene i mai måned. 

  

## Harde prioriteringer

Forbundsleder Jan Davidsen, som representerte Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene med i alt 270.000 medlemmer, understreket at det er viktig med en god prosess rundt hva forhandlingsrett på statsbudsjettet skal innebære.

– Vi er utålmodige. Det er over en million alderspensjonister i Norge og behovene øker, innen mange ulike områder. Vi håper også på en god prosess rundt rammekravene, som vi oversendte i desember, sa han. 

Fram til møtet i mai fikk organisasjonene en bestilling fra statsråden, om å tenke gjennom hva som er de aller viktigste formålene framover.

– Regjeringen må gjøre harde prioriteringer, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Flere fra Pensjonistforbundets sentralstyre og ansatte i administrasjonen var til stede i møtet med statsråden. (Foto: Bjørg Karin Buttedahl)

Pensjonistforbundet tilstede hos regjeringen

Ingen løfter om neste års statsbudsjett

**Arne Halaas (58) er nyansatt generalsekretær i Pensjonistforbundet, etter Harald Olimb Norman, som går over i annen stilling etter 17 år i lederrollen.**

Han gleder seg til å ta fatt på jobben. Det vil si – han har allerede begynt. Og ingenting kunne vel passe bedre enn å starte med et besøk til fylkesforeningen i Møre og Romsdal.

Selv om han har bodd i Oslo i mer enn 30 år, er det ingen tvil om Arnes opphav. Romsdalsdialekten er intakt – og oppveksten i fiskeværet Bud, ytterst på Romsdalskysten i Hustadvika kommune, er noe han har et sterkt og godt forhold til.

– Hvor man kommer fra, glemmer man aldri, vet du, sier han og smiler lunt.

Etter artium og militærtjeneste, startet Arne på distriktshøgskolen i Molde og fortsatte på universitetet i Oslo med studier i statsvitenskap. For over 30 år siden fikk han jobb i Oslo kommune og ble etter få år faglig tillitsvalgt for Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet.

– Erfaringen som tillitsvalgt for landets største faglige arbeidstakerorganisasjon har vært veldig førende for meg. Å representere medlemmer, arbeide for å bedre arbeidstakernes kår og ha forhandlinger med ordentlige og ryddige arbeidsgivere har gitt meg verdifulle erfaringer og nyttig kompetanse. Jeg hadde en god læremester i den mangeårige lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden – samarbeidet med henne var givende. Før jeg kom til Pensjonistforbundet i 2016, arbeidet jeg i flere år på det nasjonale hovedkontoret til Fagforbundet, forteller han.

I Pensjonistforbundet har Arne hatt stillingen som områdeleder for medlemsservice og de siste årene som organisasjonssekretær.

Kaffe på fjellet smaker alltid godt – rett ved Glittertind.  (Privat foto)

Arne 4

_Hvorfor søkte du stillingen som generalsekretær?_

\- Fordi jeg vil bidra til å bringe Pensjonistforbundet framover og til å oppnå de mål som forbundet setter seg. Jeg har vært i organisasjonen siden 2016, så jeg kjenner jeg både administrasjonen, fylkes- og lokalforeningene godt. Jeg har vært så heldig å ha besøkt mange fylkes- og lokalforeninger på årsmøter og medlemsmøter.

\- Pensjonistforbundet har flotte og engasjerte tillitsvalgte på alle nivåer. I lokalsamfunnene er våre lokalforeningers arbeid ofte det eneste frivillige og organiserte tilbudet til de godt voksne innbyggerne. Den sosiale møteplassen som våre lokalforeninger tilbyr, er viktig – så skal vi jobbe videre med å utvikle det faglige innholdet. Vi har fylkessekretærer i alle fylker, som sammen med fylkesstyrene gjør en utrolig viktig jobb. Fylkeslederne og fylkessekretærene vet hva som rører seg i organisasjonen, så de er viktige krumtapper, sier han engasjert.

\- Og så er jeg så heldig at jeg som generalsekretær kan spille sammen med dedikerte og kompetente ansatte i administrasjonen. Vi må huske på at de arbeider for medlemmenes og pensjonistenes sak hver dag, hele året. Jeg vil også takke vår forrige generalsekretær Harald Olimb Norman for hans flotte innsats gjennom 17 år. Det er godt at vi får han og hans kompetanse med oss videre, i en annen rolle.

Arne kan ro, om det trengs! Her på Fyrisjøen i Flå kommune.  (Privat foto)

Arne 2

_Hva er det som motiverer deg?_

– Jeg blir motivert av samarbeid med andre mennesker. Jeg blir inspirert av det. I samarbeid med andre får man gjerne korreksjoner på egne forslag, slik at resultatet blir bedre.

_Har du noen ambisjoner og drømmer for Pensjonistforbundet?_

\- Vi skal fortsatt være den førende organisasjonen for landets pensjonister og uføre. Vi skal utvikle oss i takt med tiden, men aldre glemme hva som er vårt ståsted og kjerneverdier. Vi er den viktigste samfunnsaktøren på det eldrepolitiske området og vi skal bli tydeligere og sterkere. Her mener jeg vi er godt skodde med et kompetent sentralstyre under ledelse av en markant forbundsleder Jan Davidsen.

_Det er en krevende oppgave du har påtatt deg. Ser du for deg at det blir tid til familieliv og hobbyer i årene fremover?_

\- Familien min, med kone, to barn og hund er viktig for meg. Jeg skal fortsatt lage middag og vi skal fortsatt spise middag sammen, så ofte det lar seg gjøre. Jeg vil følge opp sønnen og datteren vår både på skole og fritid. Så får jeg heller ta en arbeidsøkt på kvelden hvis det er behov for det.

Og i helgene blir han nok som før å finne ute i skog og mark, med eller uten ski på beina.

Kveldstur på ski ved Kjelsås. (Privat foto)

Arne 5

Han er Pensjonistforbundets nye generalsekretær

– Regjeringsplattformen inneholder mye positivt for landets eldre, men det er også saker vi savner, som vi vil etterspørre. Inn mot statsbudsjettet for 2022 repeterer vi de fire kravene vi hadde til regjeringen Solberg i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai, sier Norman.

De fire kravene er følgende:

**•      10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/ opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse**

**•      31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon**

**•      3 millioner kroner til Økonomitelefonen/ Gjeldsassistanse**

**•      20 millioner kroner til** [**TryggEst**](https://bufdir.no/vold/tryggest/)

– I tillegg til dette krever vi 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien, legger generalsekretæren til.

## Flere positive punkter for de eldre

[Pensjonistforbundets øvrige krav, nedfelt i handlingsprogrammet](https://www.pensjonistforbundet.no/hva-arbeider-vi-med), ligger fast.

– Disse vil vi også ta med oss i det videre arbeid, både inn mot ny regjering og opposisjonspartiene på Stortinget.

**I plattformen står det nevnt en rekke saker som kan være positive for landets eldre, forutsatt at de følges opp med tidsplaner og penger avsatt i statsbudsjettet:**

*   Minstepensjonen skal øke
*   Uføre som blir alderspensjonister skal skjermes for deler av levealdersjusteringen
*   Vi skal forhandle i trygdeoppgjørene om andre områder enn reguleringen av pensjonene
*   Endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen skal utredes
*   Styrking av bostøtteordningen
*   Fremme heltidskultur, bla. gjennom krav til arbeidsgiver om å dokumentere behov for deltid
*   Fastlegeordningen skal styrkes, slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.
*   Full momskompensasjon for frivillige organisasjoner
*   Den kulturelle spaserstokken gjeninnføres på statsbudsjettet
*   Reduksjon av avgifter, for eksempel elavgift og drivstoffavgifter
*   Styrking av kommunenes frie inntekter
*   Initiativ til et eldreboligprogram
*   Reversering av lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten
*   Legge til rette for at det blir opprettet flere frivilligsentraler og frivillighetsråd i kommunene og flytte frivilligsentralene til en eigen post på kulturbudsjettet.
*   Utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.
*   Opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.
*   Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
*   Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.

  

**Dette savner vi:**

*   Forhandlingsrett på løpende pensjon
*   At noe gjøres med samordningsfellen for offentlig ansatte
*   Opprettholde etterlattepensjon i folketrygden
*   Tannhelse som del av egenandelsordningen for eldre

\- Det legges opp til at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er ikke i tråd med vårt primære krav om at pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten, sier Harald Olimb Norman.

\- Men det er i det minste en reguleringsmetode som er forventet å redusere risikoen for at pensjonene reguleres lavere enn prisveksten, sammenlignet med en regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, slik vi har hadde før 2021.

  

## Andre temaer i plattformen som angår eldre

•      Oppheve loven om godkjenningsordning for fritt brukervalg.

•      Sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil, og gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, én dør inn til kommunale tjenester, satsing på velferdsteknologi, god ernæring, flere tilrettelagte boliger og en organisering som gir faste team, styrt etter overordnede kvalitetsmål istedenfor stoppeklokke.

•      Utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen.

•      Satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen.

•      Øke tverrfagligheten i eldreomsorgen for å styrke innholdet i tjenesten.

•      Sikre utvikling av hverdagsrehabilitering.

•      Styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ pleie.

•      Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.

•      Legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen.

•      Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.

•      Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.

•      Sørge for at eldreboliger og institusjoner bygges slik at de legger til rette for gode generasjonsmøter.

•      Styrke lavterskeltjenester for mennesker med demens, blant annet gjennom å øke bruken av demenskoordinatorer og gjeninnføre og trappe opp tilskuddsordningen for dagtilbud for demenssyke.

•      Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinja.

•      Styrke bostøtteordningen som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter har en egnet bolig.

•      Ta initiativ til et eldreboligprogram.

•      Vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.

•      Lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet.

Pensjonistforbundet har levert krav til ny regjering knyttet til statsbudsjettet for 2022 og vil følge opp dette ved å delta i budsjetthøringene på Stortinget i oktober/ november.  

[Les hele Hurdalsplattformen her](https://www.regjeringen.no/contentassets/cb0adb6c6fee428caa81bd5b339501b0/hurdalsplattformen.pdf). (PDF, ekstern lenke)

Håper på godt samarbeid med ny regjering

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

Arbeids- og sosialkomiteen behandlet 10. februar forslaget som ble fremmet av SV og FrP, og som ble laget i samarbeid med Pensjonistforbundet i fjor høst.

Innstillingen fra komiteen viser at Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for flere viktige saker for landets pensjonister. I tillegg har vi i stor grad medvirket til å få i gang en stor og viktig debatt om pensjon på Stortinget – og synliggjort den urettferdige reguleringen av pensjoner som ble innført med pensjonsreformen i 2011.

Mange har hevdet at pensjonsreformen ikke lar seg rokke ved – nå har vi motbevist dette, og fått gjennomslag på flere viktige punkter i innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen;

*   Reguleringen av pensjon endres til en ny pensjonsmodell, hvor pensjonene skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten med virkning fra 2021. Det vil gi en bedre pensjonsregulering i år enn den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
*   I tillegg skal det kompenseres for differansen mellom lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2020. Dermed skal alle pensjonister få en kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020. Denne etterbetalingen er forventet å komme i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021, men nærmere detaljer er ikke endelig avklart.
*   Stortinget vedtok før jul i 2020 å gi enslige minstepensjonister en engangsutbetaling på 4000 kroner. Denne summen blir nå omgjort til en varig økning av den årlige satsen. Økningen blir gitt med virkning fra 1. januar 2021. Pengene vil bli utbetalt senere, men da med etterbetaling for perioden fra 1. januar.
*   Enslige minstepensjonister skal i tillegg få økt pensjonen sin med 5000 kroner på årsbasis med virkning fra 1. juli 2021. Og før den tid vil det være et trygdeoppgjør som kommer alle pensjonister, også minstepensjonister til gode.
*   Ordet «forhandling» er gjeninnført i trygdeoppgjørene, ved at vi skal få rett til å forhandle om «spørsmål med betydning for pensjonister». Dette er ikke nærmere konkretisert og heller ikke tallfestet, men vi forutsetter at det her er snakk om friske midler som kommer i tillegg til den ordinære pensjonsøkningen.
*   Trygdeoppgjøret skal igjen behandles av Stortinget på våren, og det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen.

**Oppdatert:**

**Etter den formelle voteringen i Stortinget 16. februar, var det flertall for innstillingen. Forslaget Pensjonistforbundet laget i samarbeid med SV og FrP var resultat av et kompromiss, som vi anså som viktig for å komme oss ut av en fastlåst situasjon på Stortinget når det gjaldt temaet pensjon.**

**Nå gleder vi oss over viktige delseire, og jobber videre med våre hovedkrav fram mot Stortingsvalget til høsten!**

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl