Pensjonistforbundet

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

## Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

## Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding [om pensjonistenes inntektsforhold](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/), [](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/) der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

## **Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet:** 

*   Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
*   De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
*   Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
*   En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
*   For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent. 
*   Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
*   Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
*   Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
*   Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»

Les vår rapport Pensjonisters levekår 2023.

Pensjonisters levekår, 2023

Vedlegg

Tydelig budskap til statsråden: - Fortsatt behov for pensjonsløft!

Finansministeren og statsministeren lover at det samlede skattetrykket ikke skal øke i neste års budsjett.

– Dette løftet har pensjonistene liten grunn til å stole på, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistene fikk økt skatt i fjor og vil få økt skatt i år, på tross av regjeringens løfte om lavere skatt for alle med vanlige inntekter.

Pensjonistforbundets beregninger viser blant annet at enslige minstepensjonister må betale 4283 kroner i inntektsskatt i 2023, noe som bryter med prinsippet om at minstepensjonister ikke skal betale inntektsskatt.

– Nå må regjeringen rydde opp og bruke revidert budsjett til å rette opp de urimelige skatteutslagene, krever Davidsen.

## Brøt løfte om redusert skatt

I fjor lovet regjeringen at skattesystemet skulle virke mer omfordelende. Personer med inntekter under 750.000 kroner skulle få redusert skatt. Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen brøt løftet for pensjonistene. Mens skattesystemet forbedret kjøpekraften for arbeidstakerne med en inntekt inntil 600.000 kroner, fikk pensjonistene økt eller uendret skatt i 2022.

Skattesystemet virker tvert imot innstrammende for alle med pensjon under 600.000 kroner. En pensjon på 300.000 kroner fikk en skatteøkning på 0,3 prosentpoeng i fjor og vil få en skatteøkning på 0,9 prosentpoeng i år. Til sammenligning får lønnstakere med inntekter under 600.000 kroner lavere skatt.

En lønnstaker med 300.000 kroner i inntekt kan forvente 0,2 prosent i realvekst før skatt, mens etter skatt øker realveksten til 0,9 prosent. For lønnstakere virker altså omfordelingen gjennom skattesystemet som forventet, mens for pensjonister er alt snudd på hodet.

## Bommer på prisveksten

Årsaken til det urimelige utslaget for pensjonister er at regjeringen legger opp til en prisvekst på 2,8 prosent i årets statsbudsjett, mens ferske prognoser indikerer en prisvekst på nærmere 5 prosent. Regjeringens lave anslag rammer ikke bare bevilgningene til sykehus, politi, skoler, og andre viktige tjenester - det påvirker også skattesystemet.

Pensjonsveksten følger gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Når regjeringen bruker for lave anslag, blir følgefeilen at skattesatser, fradrag og beløpsgrenser blir oppjustert for lavt. Normale pensjoner skulle i utgangspunktet få bedret kjøpekraften som følge av lettelser i skatten, men resultatet i år viser det stikk motsatte.

De laveste pensjonene får den kraftigste skatteskjerpelsen som følge av at skattesystemet ikke er justert i tråd med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst.

## Skatt på minstepensjon

– Vi er inne i en tid hvor det er svært vanskelig å få endene til å møtes for alle med lav inntekt. Svært mange minstepensjonister lever med vedvarende lav inntekt, uten egne muligheter for å forbedre sin inntektssituasjon. De er fullstendig avhengige av at Stortinget tar grep dersom de skal løftes ut av fattigdom. Etter budsjettforhandlingene ble det enighet om å gi 4000 kroner ekstra i året for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Nå viser det seg at skatteregningen spiser opp dette og mer til. Skattesystemet rammer alle pensjonister, og det er helt uakseptabelt at regjeringen innfører skatt på minstepensjon. Vi forventer at regjeringen retter opp i dette, sier Jan Davidsen.

Skattesjokk for pensjonister – stoler ikke på Vedums løfte

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la denne uken frem sin rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Rapporten avslører at pensjonistene har vært inntektstapere de siste ti årene. I år må pensjonistene bli inntektsvinnere, krever Pensjonistforbundet.

Rapporten tar for seg inntektsutviklingen for ulike yrkesgrupper, pensjonister og trygdede. I perioden 2013-2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent. Når prisene stiger mer enn pensjonen, svekkes kjøpekraften. Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.

\- Dette viser en pensjonsreform på avveie, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

\- Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene - nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier han.

Legger man sammen etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, krever Davidsen og Pensjonistforbundet.

\- Pensjonister kan ikke be arbeidsgiver om høyere lønn, ta på seg ekstravakter eller påvirke inntekten på annen måte. De er helt avhengige av den årlige oppreguleringen av alderspensjonen fra folketrygden for å få endene til å møtes, sier Jan Davidsen.

## Et viktig trygdeoppgjør

Årets trygdeoppgjør er derfor svært viktig. Vi har den høyeste prisveksten siden 80-tallet, hvor prisen på mat, strøm og drivstoff har skutt i været. Samtidig ser vi med stor uro på økende matkøer, hvor de aller fleste lever på NAV-ytelser. Mange av dagens pensjonister har ikke tjenestepensjon, men lever kun av alderspensjon fra folketrygden. Gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden var 270 000 kroner ved utgangen av 2022, og i underkant av 250 000 kroner i året for kvinner, viser tall fra NAV. Men også pensjonister med offentlig og privat tjenestepensjon kommer dårlig ut.

Pensjonistforbundet vil i år kreve kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i 2021, og for lav lønns- og prisvekst i 2022. I trygdeoppgjøret kan det korrigeres for avvik inntil to år tilbake i tid, og det kan derfor fortsatt rettes opp feil i pensjonsreguleringen fra 2021. Avvikene utgjør til sammen 9 milliarder kroner.

\- Det er uholdbart at regjeringen tviholder på en stadig voksende pengesekk, samtidig som folk tappes for kjøpekraft og sliter med å betale regningene sine. Vi forventer at politikerne legger til rette for at pensjonister i Norge skal ha det godt og få en inntektsutvikling som kan sikre økt levestandard og gode, aktive liv. Pensjonistene og de uføretrygdede må få en rettmessig andel av de enorme inntektene som tilfaller staten og Pensjonsfondet. Dette har vi råd til, det handler om politisk vilje, understreker Davidsen.

I år krever vi minst 7 prosent

De kommende ukene blir det arrangert flere åpne høringer i Stortinget angående regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Pensjonistforbundet har fått invitasjon til å delta i flere høringer, og dette er viktige anledninger til å markere våre standpunkter på vegne av medlemmene våre. Vi leverer i tillegg skriftlige innspill. 

## Fripoliser og minstepensjon

Først ut var finanskomiteen mandag 17. oktober, der forbundsleder Jan Davidsen i likhet med en rekke andre organisasjoner fikk tre minutter til å fremme Pensjonistforbundets syn. I etterkant kom det spørsmål om fripolisesaken og risikoen for skatt på minstepensjon, dersom man ikke gjør noe med grensene for beskatning når minstepensjonen øker.

– Dette gikk helt greit, kommenterte Davidsen i etterkant. 

– Det viktigste er at vi får gjennomslag når budsjettet kommer til behandling på Stortinget i desember. Det er nettopp derfor arbeidet vi gjør i disse to ukene er så viktig, slik at representantene som sitter i de ulike komiteene blir klar over våre saker og standpunkter.

## Flere høringer

Pensjonistforbundet var den eneste seniororganisasjonen som deltok i høringen i finanskomiteen.

De nærmeste dagene ser vi fram til å møte i disse komiteene:

*   **Finanskomiteen: Høring mandag 17. oktober**
*   **Helsekomiteen: Høring den 18. oktober**
*   **Arbeids- og sosialkomiteen: 20. oktober**
*   **Kommunal- og forvaltningskomiteen : 24. oktober**

I tillegg har vi anmodet om deltagelse i Familie- og kulturkomiteen (høringer 25. og 27. oktober).

_Du kan laste ned våre skriftlige høringsinnspill her:_

Pensjonistforbundets innspill til Finanskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Helse og omsorgskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Arbeids og sosialkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Familie og kulturkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til kommunal og forvaltningskomiteen.docx

– Det viktigste er at vi får gjennomslag

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til møte nummer to om neste års statsbudsjett, men kom ikke med noen konkrete løfter knyttet til kravene som ble fremmet i det første møtet i desember. 

Kravene fra Pensjonistforbundet [kan du lese her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-lagt-frem-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2023).

## Begrenset forhandlingsrett

– Dere gir oss viktige innspill i utformingen av eldrepolitikken, sa statsråden, og understreket at hun ønsket å nyttiggjøre seg organisasjonenes kompetanse.

Sammen med Høyre fremmet regjeringspartiene i desember i fjor [et forslag som fikk flertall i Stortinget](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-41-l-20212022/id2892287/?q=forhandlingsrett&ch=10#kap10), om å gi pensjonistorganisasjonene en forhandlingsrett knyttet til den årlige statsbudsjettprosessen, innenfor andre saker enn pensjon.

Det skal innebære fire møter årlig mellom partene, gjeldende fra arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Saken skal opp i et avsluttende møte mellom statsråden og organisasjonene i mai måned. 

  

## Harde prioriteringer

Forbundsleder Jan Davidsen, som representerte Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene med i alt 270.000 medlemmer, understreket at det er viktig med en god prosess rundt hva forhandlingsrett på statsbudsjettet skal innebære.

– Vi er utålmodige. Det er over en million alderspensjonister i Norge og behovene øker, innen mange ulike områder. Vi håper også på en god prosess rundt rammekravene, som vi oversendte i desember, sa han. 

Fram til møtet i mai fikk organisasjonene en bestilling fra statsråden, om å tenke gjennom hva som er de aller viktigste formålene framover.

– Regjeringen må gjøre harde prioriteringer, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Flere fra Pensjonistforbundets sentralstyre og ansatte i administrasjonen var til stede i møtet med statsråden. (Foto: Bjørg Karin Buttedahl)

Pensjonistforbundet tilstede hos regjeringen

Ingen løfter om neste års statsbudsjett

**Arne Halaas (58) er nyansatt generalsekretær i Pensjonistforbundet, etter Harald Olimb Norman, som går over i annen stilling etter 17 år i lederrollen.**

Han gleder seg til å ta fatt på jobben. Det vil si – han har allerede begynt. Og ingenting kunne vel passe bedre enn å starte med et besøk til fylkesforeningen i Møre og Romsdal.

Selv om han har bodd i Oslo i mer enn 30 år, er det ingen tvil om Arnes opphav. Romsdalsdialekten er intakt – og oppveksten i fiskeværet Bud, ytterst på Romsdalskysten i Hustadvika kommune, er noe han har et sterkt og godt forhold til.

– Hvor man kommer fra, glemmer man aldri, vet du, sier han og smiler lunt.

Etter artium og militærtjeneste, startet Arne på distriktshøgskolen i Molde og fortsatte på universitetet i Oslo med studier i statsvitenskap. For over 30 år siden fikk han jobb i Oslo kommune og ble etter få år faglig tillitsvalgt for Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet.

– Erfaringen som tillitsvalgt for landets største faglige arbeidstakerorganisasjon har vært veldig førende for meg. Å representere medlemmer, arbeide for å bedre arbeidstakernes kår og ha forhandlinger med ordentlige og ryddige arbeidsgivere har gitt meg verdifulle erfaringer og nyttig kompetanse. Jeg hadde en god læremester i den mangeårige lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden – samarbeidet med henne var givende. Før jeg kom til Pensjonistforbundet i 2016, arbeidet jeg i flere år på det nasjonale hovedkontoret til Fagforbundet, forteller han.

I Pensjonistforbundet har Arne hatt stillingen som områdeleder for medlemsservice og de siste årene som organisasjonssekretær.

Kaffe på fjellet smaker alltid godt – rett ved Glittertind.  (Privat foto)

Arne 4

_Hvorfor søkte du stillingen som generalsekretær?_

\- Fordi jeg vil bidra til å bringe Pensjonistforbundet framover og til å oppnå de mål som forbundet setter seg. Jeg har vært i organisasjonen siden 2016, så jeg kjenner jeg både administrasjonen, fylkes- og lokalforeningene godt. Jeg har vært så heldig å ha besøkt mange fylkes- og lokalforeninger på årsmøter og medlemsmøter.

\- Pensjonistforbundet har flotte og engasjerte tillitsvalgte på alle nivåer. I lokalsamfunnene er våre lokalforeningers arbeid ofte det eneste frivillige og organiserte tilbudet til de godt voksne innbyggerne. Den sosiale møteplassen som våre lokalforeninger tilbyr, er viktig – så skal vi jobbe videre med å utvikle det faglige innholdet. Vi har fylkessekretærer i alle fylker, som sammen med fylkesstyrene gjør en utrolig viktig jobb. Fylkeslederne og fylkessekretærene vet hva som rører seg i organisasjonen, så de er viktige krumtapper, sier han engasjert.

\- Og så er jeg så heldig at jeg som generalsekretær kan spille sammen med dedikerte og kompetente ansatte i administrasjonen. Vi må huske på at de arbeider for medlemmenes og pensjonistenes sak hver dag, hele året. Jeg vil også takke vår forrige generalsekretær Harald Olimb Norman for hans flotte innsats gjennom 17 år. Det er godt at vi får han og hans kompetanse med oss videre, i en annen rolle.

Arne kan ro, om det trengs! Her på Fyrisjøen i Flå kommune.  (Privat foto)

Arne 2

_Hva er det som motiverer deg?_

– Jeg blir motivert av samarbeid med andre mennesker. Jeg blir inspirert av det. I samarbeid med andre får man gjerne korreksjoner på egne forslag, slik at resultatet blir bedre.

_Har du noen ambisjoner og drømmer for Pensjonistforbundet?_

\- Vi skal fortsatt være den førende organisasjonen for landets pensjonister og uføre. Vi skal utvikle oss i takt med tiden, men aldre glemme hva som er vårt ståsted og kjerneverdier. Vi er den viktigste samfunnsaktøren på det eldrepolitiske området og vi skal bli tydeligere og sterkere. Her mener jeg vi er godt skodde med et kompetent sentralstyre under ledelse av en markant forbundsleder Jan Davidsen.

_Det er en krevende oppgave du har påtatt deg. Ser du for deg at det blir tid til familieliv og hobbyer i årene fremover?_

\- Familien min, med kone, to barn og hund er viktig for meg. Jeg skal fortsatt lage middag og vi skal fortsatt spise middag sammen, så ofte det lar seg gjøre. Jeg vil følge opp sønnen og datteren vår både på skole og fritid. Så får jeg heller ta en arbeidsøkt på kvelden hvis det er behov for det.

Og i helgene blir han nok som før å finne ute i skog og mark, med eller uten ski på beina.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl

Besøksadresse

Postadresse