Pensjonistforbundet

– Regjeringsplattformen inneholder mye positivt for landets eldre, men det er også saker vi savner, som vi vil etterspørre. Inn mot statsbudsjettet for 2022 repeterer vi de fire kravene vi hadde til regjeringen Solberg i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai, sier Norman.

De fire kravene er følgende:

**•      10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/ opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse**

**•      31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon**

**•      3 millioner kroner til Økonomitelefonen/ Gjeldsassistanse**

**•      20 millioner kroner til** [**TryggEst**](https://bufdir.no/vold/tryggest/)

– I tillegg til dette krever vi 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien, legger generalsekretæren til.

## Flere positive punkter for de eldre

[Pensjonistforbundets øvrige krav, nedfelt i handlingsprogrammet](https://www.pensjonistforbundet.no/hva-arbeider-vi-med), ligger fast.

– Disse vil vi også ta med oss i det videre arbeid, både inn mot ny regjering og opposisjonspartiene på Stortinget.

**I plattformen står det nevnt en rekke saker som kan være positive for landets eldre, forutsatt at de følges opp med tidsplaner og penger avsatt i statsbudsjettet:**

*   Minstepensjonen skal øke
*   Uføre som blir alderspensjonister skal skjermes for deler av levealdersjusteringen
*   Vi skal forhandle i trygdeoppgjørene om andre områder enn reguleringen av pensjonene
*   Endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen skal utredes
*   Styrking av bostøtteordningen
*   Fremme heltidskultur, bla. gjennom krav til arbeidsgiver om å dokumentere behov for deltid
*   Fastlegeordningen skal styrkes, slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.
*   Full momskompensasjon for frivillige organisasjoner
*   Den kulturelle spaserstokken gjeninnføres på statsbudsjettet
*   Reduksjon av avgifter, for eksempel elavgift og drivstoffavgifter
*   Styrking av kommunenes frie inntekter
*   Initiativ til et eldreboligprogram
*   Reversering av lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten
*   Legge til rette for at det blir opprettet flere frivilligsentraler og frivillighetsråd i kommunene og flytte frivilligsentralene til en eigen post på kulturbudsjettet.
*   Utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.
*   Opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.
*   Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
*   Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.

  

**Dette savner vi:**

*   Forhandlingsrett på løpende pensjon
*   At noe gjøres med samordningsfellen for offentlig ansatte
*   Opprettholde etterlattepensjon i folketrygden
*   Tannhelse som del av egenandelsordningen for eldre

\- Det legges opp til at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er ikke i tråd med vårt primære krav om at pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten, sier Harald Olimb Norman.

\- Men det er i det minste en reguleringsmetode som er forventet å redusere risikoen for at pensjonene reguleres lavere enn prisveksten, sammenlignet med en regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, slik vi har hadde før 2021.

  

## Andre temaer i plattformen som angår eldre

•      Oppheve loven om godkjenningsordning for fritt brukervalg.

•      Sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil, og gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, én dør inn til kommunale tjenester, satsing på velferdsteknologi, god ernæring, flere tilrettelagte boliger og en organisering som gir faste team, styrt etter overordnede kvalitetsmål istedenfor stoppeklokke.

•      Utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen.

•      Satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen.

•      Øke tverrfagligheten i eldreomsorgen for å styrke innholdet i tjenesten.

•      Sikre utvikling av hverdagsrehabilitering.

•      Styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ pleie.

•      Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.

•      Legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen.

•      Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.

•      Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.

•      Sørge for at eldreboliger og institusjoner bygges slik at de legger til rette for gode generasjonsmøter.

•      Styrke lavterskeltjenester for mennesker med demens, blant annet gjennom å øke bruken av demenskoordinatorer og gjeninnføre og trappe opp tilskuddsordningen for dagtilbud for demenssyke.

•      Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinja.

•      Styrke bostøtteordningen som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter har en egnet bolig.

•      Ta initiativ til et eldreboligprogram.

•      Vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.

•      Lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet.

Pensjonistforbundet har levert krav til ny regjering knyttet til statsbudsjettet for 2022 og vil følge opp dette ved å delta i budsjetthøringene på Stortinget i oktober/ november.  

[Les hele Hurdalsplattformen her](https://www.regjeringen.no/contentassets/cb0adb6c6fee428caa81bd5b339501b0/hurdalsplattformen.pdf). (PDF, ekstern lenke)

Håper på godt samarbeid med ny regjering

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

Arbeids- og sosialkomiteen behandlet 10. februar forslaget som ble fremmet av SV og FrP, og som ble laget i samarbeid med Pensjonistforbundet i fjor høst.

Innstillingen fra komiteen viser at Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for flere viktige saker for landets pensjonister. I tillegg har vi i stor grad medvirket til å få i gang en stor og viktig debatt om pensjon på Stortinget – og synliggjort den urettferdige reguleringen av pensjoner som ble innført med pensjonsreformen i 2011.

Mange har hevdet at pensjonsreformen ikke lar seg rokke ved – nå har vi motbevist dette, og fått gjennomslag på flere viktige punkter i innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen;

*   Reguleringen av pensjon endres til en ny pensjonsmodell, hvor pensjonene skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten med virkning fra 2021. Det vil gi en bedre pensjonsregulering i år enn den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
*   I tillegg skal det kompenseres for differansen mellom lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2020. Dermed skal alle pensjonister få en kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020. Denne etterbetalingen er forventet å komme i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021, men nærmere detaljer er ikke endelig avklart.
*   Stortinget vedtok før jul i 2020 å gi enslige minstepensjonister en engangsutbetaling på 4000 kroner. Denne summen blir nå omgjort til en varig økning av den årlige satsen. Økningen blir gitt med virkning fra 1. januar 2021. Pengene vil bli utbetalt senere, men da med etterbetaling for perioden fra 1. januar.
*   Enslige minstepensjonister skal i tillegg få økt pensjonen sin med 5000 kroner på årsbasis med virkning fra 1. juli 2021. Og før den tid vil det være et trygdeoppgjør som kommer alle pensjonister, også minstepensjonister til gode.
*   Ordet «forhandling» er gjeninnført i trygdeoppgjørene, ved at vi skal få rett til å forhandle om «spørsmål med betydning for pensjonister». Dette er ikke nærmere konkretisert og heller ikke tallfestet, men vi forutsetter at det her er snakk om friske midler som kommer i tillegg til den ordinære pensjonsøkningen.
*   Trygdeoppgjøret skal igjen behandles av Stortinget på våren, og det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen.

**Oppdatert:**

**Etter den formelle voteringen i Stortinget 16. februar, var det flertall for innstillingen. Forslaget Pensjonistforbundet laget i samarbeid med SV og FrP var resultat av et kompromiss, som vi anså som viktig for å komme oss ut av en fastlåst situasjon på Stortinget når det gjaldt temaet pensjon.**

**Nå gleder vi oss over viktige delseire, og jobber videre med våre hovedkrav fram mot Stortingsvalget til høsten!**

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl