Eldre er i dag underrepresentert der beslutninger tas.
Det må legges til rette for at flere eldre rekrutteres, at de får reell innflytelse og opplever det meningsfullt å delta i politisk arbeid.
Eldrerådene er viktige for at eldres stemmer skal bli hørt. I dag har eldreråd ofte kun uttalerett. Innspill følges gjerne ikke opp, og mange opplever derfor deltakelsen lite meningsfull.
Uten reell påvirkning blir engasjementet svakt i rådgivende organer. Innflytelse skaper engasjement – ikke omvendt.
Når eldre systematisk faller utenfor politiske prosesser, er det ikke et individuelt problem – men et styrings- og demokratiproblem. Demokratiet svekkes når eldre, som er blant de mest pliktoppfyllende velgerne i Norge, opplever at deres stemme ikke teller i praksis. Økt innflytelse for eldre styrker dermed demokratiets legitimitet.
Eldre mennesker har gjerne lang yrkes- og organisasjonserfaring, solid lokalkunnskap, god vurdering av konsekvenser over tid, og mye relevant erfaring særlig innen helse, omsorg, bolig og transport.
Eldre representanter tilfører dermed politiske prosesser erfaring, langsiktighet og helhetsperspektiv. Beslutningskvaliteten blir bedre når deres perspektiver inkluderes tidlig og systematisk.
Tidlig og reell medvirkning fører på denne måten til bedre saksforberedelse, og at praktiske konsekvenser avdekkes tidlig. Dette kan igjen forebygge klager, konflikter og omkamper.
I tillegg gir politisk deltakelse positive ringvirkninger for de eldre selv:
For å gjøre eldrerådene til en aktiv og nyttig medspiller, kan kommunestyrene gjøre mange grep som verken krever lovendringer eller store kostnader. Manglende gjennomføring handler oftere om vilje enn om handlingsrom.
Dette kan gjøres i dag:
Mulige utviklingsgrep på sikt:
Selv om eldrerådenes rolle styrkes, utfordres ikke kommunestyrenes suverenitet.
Mulige løsninger:
Mulig løsninger:
Mulige løsninger:
Tilrettelegging
Rekruttering
Motivasjon