Saker helse og sosialutvalget jobber med

Kontaktlegeordningen

Avviksmeldinger og pasientklager i helsetjenesten har vist at ikke alle pasientforløp fungerer godt nok i dag. Sviktende informasjonsflyt og manglende kontinuitet er ofte medvirkende årsaker. Et behov for å sikre bedre tilrettelagte og forutsigbare pasientforløp til beste for både pasienten, pårørende og legen førte til innføring av ordningen med kontaktlege. Ordningen innebærer at alle pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. §2-5c kontaktlege.

Undersøkelser viser at ordningen slett ikke fungerer tilfredsstillende mange steder.

Pasienter i spesialisthelsetjenesten med sammensatte behov

Dette er pasienter...

• med flere lidelser

• som ikke har én definert medisinsk problemstilling

• som ikke hører til på en bestemt avdeling.

Risikoen kan være stor for at de faller mellom flere stoler og ikke får den behandling og oppfølging de trenger. En stor del av dem er eldre.

Mange vil hevde at dette er geriatriske pasienter og at løsningen dermed er mer geriatri i spesialisthelsetjenesten. Gruppen er til dels sammenfallende med den gruppen Nasjonal helse- og sykehusplan definerer som personer med flere kroniske lidelser og som er en gruppe de nye helsefelleskapene skal ha spesielt søkelys på.

Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et notat om dette med forslag til hva Pensjonistforbundet skal gjøre i saken.

Fastlegeordningen (under arbeid)

Fastlegeordningen er i krise. Mange fastleger slutter. Det er vanskelig å rekruttere og beholde fastleger. Mange pasienter opplever å bli stående uten fastlege, og møtes av en lang rekke vikarer. Noe må gjøres, det er alle enige om.

Regjeringen har laget en handlingsplan for allmennlegetjenesten (PDF) med 17 ulike tiltak. Dersom disse blir iverksatt og resultatet evaluert burde situasjonen kunne bedre seg.

Arbeidet med en del av tiltakene er i gang, mens andre ikke er påbegynt.

Vold og overgrep mot eldre

Vold og overgrep mot eldre forekommer altfor hyppig. For å bidra til å redusere forekomsten er det tatt inn en bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som gir kommunene ansvar for å være særlig oppmerksomme på problemet og pålegger dem å: «…legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.»

I noen andre land er det innført en meldeplikt for personell som har mistanke om at vold og overgrep foregår.

Stortinget har nå bedt regjeringen komme med forslag til hvordan kommunene kan settes i stand til å jobbe mer effektivt med dette og å utrede innføring av meldeplikt.

Psykisk helse og rusproblemer hos eldre

Eldre med psykiske lidelser og rusproblemer får ofte ikke tilfredsstillende helsehjelp for sine plager. Det gjelder både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Noen kommuner opererer sågar med en øvre aldersgrense for å få tjenester på området.

Samhandlingen mellom ulike tjenesteytere er for dårlig, både innad i kommunene, innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom nivåene.

En gruppe utgått fra Helse- og sosialutvalget har levert et notat om dette til sentralstyret med flere forslag til tiltak.

Leve hele livet Meld. St. 15 (2017-2018)

Stortingsmeldinga Leve hele livet har 5 hovedområder:

• Et aldersvennlig Norge

• Aktivitet og fellesskap

• Mat og måltider

• Helsehjelp

• Sammenheng

Ensomhet og manglende deltakelse er to utfordringer som omtales i Leve hele livet. I tillegg har regjeringen bevilget store beløp til tiltak mot ensomhet. Ensomhet kan ramme alle aldersgrupper også eldre. Mange vil etter hvert oppleve tap av både livsledsager, familiemedlemmer og venner. Dette øker risikoen for å bli ensom. I tillegg til at ensomhet er strevsomt i seg selv, øker det risikoen for andre sykdommer.

Manglende deltakelse i ulike aktiviteter og i samfunnet ellers henger ofte sammen med ensomhet, men behøver ikke gjøre det. Det er et paradoks at det nesten ikke finnes noen over 65 år i folkevalgte organer i Norge. Og at det er en øvre aldersgrense for å være meddommer i tingretten og lagmannsretten.

I Leve hele livet ses økt deltakelse som tiltak som skal forebygge ensomhet.

Tiltak knyttet til Leve hele livet er et kommunalt ansvar. Pensjonistforbundet oppfordrer pensjonistforeninger på både kommunalt nivå og fylkeskommunalt nivå til å følge med på og involvere seg i arbeidet med Leve hele livet.

Dialogmøter med fylkeshelseutvalgene

Det er et behov for bedre kontakt mellom det sentrale helse- og sosialutvalget og fylkenes helseutvalg. Vi ønsker gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling.

Vi har gjennomført flere slike møter og erfaringene er gode.

Helsekonferanse og dialogmøte

Vi har tidligere vært med og arrangere en endags helsekonferanse for sentralstyret, landsstyret, samarbeidende pensjonistorganisasjoner (SAKO) og lederne i fylkenes helseutvalg. Konferansen har gjerne hatt et tema og dette har blitt belyst fra flere foredragsholdere.

Dagen etter helsekonferansen har helse- og sosialutvalget hatt dialogmøte med lederne i fylkenes helseutvalg.

Kontakt med forbundets brukerrepresentanter i helseforetak og regionale helseforetak

Pensjonistforbundet har representanter i brukerutvalg for disse foretakene. Det er et gjensidig behov for bedre kontakt mellom dem og forbundet. Vi har prøvd ut ulike tiltak, og er fortsatt underveis. Kontakt bør også opprettes på fylkesnivå.