Pensjonistforbundet

– Jeg er veldig glad for at vi har fått innvilget midler til å videreføre prosjektene våre, sier områdeleder for fag og politikk, Ragnhild Nestaas Dahl. 

– At vi får tilskudd fra Helsedirektoratet motiverer oss og gjør det mulig å fortsette det viktige arbeidet for å heve den digitale og teknologiske kompetansen og forhindre utenforskap blant eldre. 

Dette er prosjektene:

## Digital opplæring

Pensjonistforbundet har jobbet med digital opplæring av eldre siden 2016. Opplæringen fortsetter – det gjør også hjelpetelefonen for digitale spørsmål, «Smarttelefonen» tlf 22 600 700, som kan brukes av alle eldre som trenger hjelp. 

Les mer her: [Digitalisering](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering)

## Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen. Pensjonistforbundet sprer informasjon og kunnskap om velferdsteknologi, blant annet gjennom gratis kurs og foredrag over hele landet. 

Les mer her: [Velferdsteknologi](https://www.pensjonistforbundet.no/velferdsteknologi)

## Teknologiambassadører

Pensjonistforbundets teknologiambassadører la ned en formidabel innsats i året som gikk, med over 600 oppdrag som omfattet nærmere 12.000 personer. Teknologiambassadørene er frivillige som har tatt Pensjonistforbundets kurs over fire dager, med tema velferdsteknologi. 

Pensjonistforbundets mål er å kurse minst en ambassadør i hver kommune, og til nå har vi en base på om lag 270 frivillige. En teknologiambassadør kan være en mulig brukerrepresentant eller samarbeidspartner i kommunen.

Ambassadørenes hovedaktivitet er å informere eldre om velferdsteknologi og om hvilke muligheter som finnes – og ikke minst motivere eldre til å ta teknologien i bruk. Vi stiller i møter og bidrar til å arrangere fagdager i kommunen.

Tilskudd fra Helsedirektoratet til viktige prosjekter

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten, Norges største magasin for eldre

Pensjonistforbundet mener at kvaliteten på pasientreiser er svært varierende, med lang saksbehandlingstid, tungvinte løsninger for å få refundert utgifter og problemer med å få dekket faktiske kostnader. Men den største utfordringen er at pasienter ikke kommer til og fra helsetjenestene på raskest og best mulig måte. Anbudsregler og hensyn til økonomi medfører lang ventetid, og at tjenesten leveres når den er billigst. Det rammer særlig eldre pasienter og er uakseptabelt. Derfor mener Pensjonistforbundet at pasientforskriften må endres.

– Det må bli enklere å bruke fornuft. Vi ber om et mer fleksibelt system, der man kan ta hensyn til ulike behov og ulik geografi, sa Jan Davidsen til statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og fagfolkene i departementet. De skal nå revidere regelverket, og har bedt Pensjonistforbundet om å komme med eksempler der Paisentreiser ikke fungerer. Forbundet vil også levere skriftlig innspill i selve høringen, som har frist i midten av april. 

## For komplisert

Pensjonistforbundet har registrert at krav om billigste reise kan påføre pasienter tidsbruk på 15-17 timer for en halv times konsultasjon. I noen tilfeller har eldre pasienter reist hjemmefra kl. 06.00 for en halv times behandling på sykehus, med påfølgende hjemreise kl. 22.30. I den lange ventetiden er pasienten overlatt til seg selv, uten tilbud om et sted å være eller muligheter for å få noe å spise.

Pasienter som bor slik til at det ikke er offentlig kommunikasjon tilgjengelig, må bruke drosje. Få er oppmerksomme på at slik bruk av drosje må godkjennes av lege og rekvireres. Det ender med at drosjeregningen ikke dekkes fullt ut, mens egenandelen ved reisen blir på mange hundre kroner. Eldre pasienter rammes særlig hardt, de står i liten grad på kravene sine og får dermed ikke ivaretatt sine rettigheter. Mange lar rett og slett være å benytte Pasientreiser, fordi det oppleves for komplisert.

## Dette mener Pensjonistforbundet:

*   Pasientens ve og vel bør være det viktigste, pasientreisen må være faglig forsvarlig.
*   Sykehusene skriver ut pasientene tidligere og dette går ut over de sårbare eldre. Nødvendig opphold på pasienthotell må dekkes i sin helhet dersom det grunnet helse eller reisevei er det beste for brukeren.
*   Reiser uten rekvisisjon bør være tillitsbasert, det vil si at den enkelte pasient selv klarer å finne den best mulige måten å reise til behandler. Dette fungerte bra under pandemien, og vi antar at det forenklet saksbehandlingstiden betraktelig, og dermed også ga reduserte kostnader.
*   Alle pasientkontor bør ha en sjekkliste før bestilling av transport / drosje.
*   Det bør være lov å tenke økonomi og sunn fornuft for bestiller hos Pasientreiser, slik at lokale transporttilbud kan benyttes. Det vil spare både tid, penger og miljø.
*   Pasientreiser skal ikke overprøve en henvisning fra en behandler for å spare penger.
*   Anbudsoppdraget bør følges bedre opp for å sikre at pasientene får rett transport til rett tid og sted.
*   Det bør opprettes et kontrollsystem som trer i kraft etter tildeling av oppdrag for Pasientreiser.
*   Det bør være enkelt å klage dersom pasienter ikke blir hentet til rett tid eller kommer for sent.

## Fakta om pasientreiser

*   [Pasientreiser HF](https://www.pasientreiser.no/pasientreiser-hf/om-oss/) er et nasjonalt helseforetak, som forvalter rettighetene dine etter pasient- og brukerrettighetsloven og pasientreiseforskriften.
*   Har du reist til eller fra behandling som dekkes av det offentlige, kan du ha rett til å få stønad til reiseutgiftene dine. Hovedregelen er at du ordner reisen din på egen hånd, og søker i etterkant. Du kan søke inntil seks måneder etter at reisen ble gjennomført.
*   Hvis du av helsemessige eller trafikale årsaker ikke kan reise med offentlig transport, kjøre selv eller bli kjørt, kan du ha rett på en rekvirert pasientreise. Behandleren din avgjør om du har behov for rekvirert reise av helsemessige årsaker.
*   Er det trafikale årsaker til at du trenger rekvirert transport på hele eller deler av reisen, skal reisen rekvireres av Pasientreiser.
*   Hvis du ikke har frikort, må du betale en egenandel hver vei.

– Vi ber om et mer fleksibelt system, der man kan ta hensyn til ulike behov og ulik geografi, sa forbundsleder Jan Davidsen til statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap). 

Jan D møter statssekretær om pasientreiser

Møte om pasientreiser: – Regelverket må endres!

Foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) tilsier at årets trygdeoppgjør i beste fall vil gi en svært beskjeden økning av pensjonistenes kjøpekraft. Pensjonistforbundet mener dette ikke er tilstrekkelig.

Pensjonister tjener kun mellom halvparten og to tredjedeler av hva arbeidstakere gjør. Prisstigningen for nødvendige varer og tjenester rammer dermed sosialt skjevt. De med lave eller middels pensjoner sliter mest.

## Trenger reelle forhandlinger

Dagens regulering av pensjon øker forskjellene mellom pensjonister og arbeidstakere, og blant pensjonistene. Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene, enn dem med lav pensjon og trygd. Derfor mener vi at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.

På kort sikt er det viktigst at satsene for minste pensjonsnivå løftes over fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60). Men det er også nødvendig å heve andre lave og middels store pensjoner. Dette må til for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

## Les mer

[Les mer om pensjon og vårt arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) for å sikre pensjonister og uføretrygdede bedre levekår.

Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Tilskudd fra Helsedirektoratet til viktige prosjekter

Digital opplæring

Velferdsteknologi

Teknologiambassadører

Relaterte artikler

Andre nyheter