Publisert 27. jan. 2021, kl. 15:21
Sist redigert 27. jan. 2021, kl. 15:21
Opprinnelig publisert 07. oktober 2019 – av Anders Rasch
I snitt får kommunene mindre enn 1 million kroner mer i frie inntekter. Dette vil blant annet begrense kommunenes mulighet til å gjennomføre større statlige satsinger som Leve hele livet, men også gjøre det krevende å innføre velferdsteknologi og sikre eldre gode og trygge liv i eget hjem lengst mulig.
Regjeringen kutter i pensjon til etterlatte
I dag kan man få økt alderspensjon når ektefellen dør. Regjeringen varsler en mer omfattende reform av etterlatte-ytelsene, og med det vi leser i statsbudsjettet kan det tyde på at reformen skal innebære en avvikling av gjenlevendefordelen.
- Å avvikle ordningen med etterlatte-ytelser til pensjonistene bryter med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet, sier Jan Davidsen.
- Det er og vil fortsette å være behov for en ordning som sikrer oss økonomisk når vi mister ektefelle eller samboer, forsetter han.
Dersom regjeringen gjennomfører dette, vil det i hovedsak ramme kvinner og øke de allerede betydelige kjønnsforskjellene blant alderspensjonistene.
Utfasingen bryter med prinsippet om at pensjonssystemet skal sikre forutsigbarhet og stabilitet da de med kort tid til pensjonsalder vil få redusert verdien av pensjonsrettighetene sine.
NRK-lisensen fjernes og skatten øker
NRK-lisensen skal fjernes og staten dekker inn inntektstapet ved å øke skatteinntektene. Dersom NRK-lisensen hadde blitt videreført, ville den kostet 3100 kroner i 2020. For en enslig minstepensjonist som ikke betaler skatt, gir fjerningen av NRK-lisensen dermed 3100 kroner mer å rutte med. For enslige pensjonister og innbyggere generelt blir skatteøkningen som skal kompensere for NRK-lisensen maksimalt 1700 kroner.
For pensjonistektepar vil denne endringen koste omtrent det samme som tidligere, men dersom den ene eller begge ektefellene har lav inntekt vil man kunne komme noe bedre ut, siden skatteskjerpelsen er mindre for dem med lav inntekt.
Pensjonistforbundet konstaterer at erstatningen av NRK-lisensen med økt skatt har en sosial profil som kommer dem med lavest inntekt, og spesielt minstepensjonistene til gode.
Reallønnsvekst i pensjon: Oppdaterte anslag gir reelt sett et nulloppgjør
Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden per 30. juni 2019 var ifølge Nav på 20 500 kroner i måneden. Med en realvekst i 2019 for pensjonistene på 0,1 prosent, betyr det reelt sett 20 kroner og 50 øre mer i pensjon per måned i gjennomsnitt, sammenlignet med 2018.
Basert på de nyeste anslagene for prisveksten i 2019, vil pensjonen fra folketrygden øke med 0,1 prosent i realvekst i 2019. Det er knyttet usikkerhet til dette, siden vi ikke vet helt sikkert hva prisveksten blir for 2019 før året er over.
Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger følger samme vekst som alderspensjon i folketrygden.
For 2020 er det tilsynelatende bedre utsikter, med en realvekst på 0,9 prosent for pensjonistene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til neste års lønnsvekst og prisvekst.
I fjorårets Nasjonalbudsjett var anslaget for 2019 en prisvekst på 1,5 prosent, mens de nå anslår 2,3 prosent, noe som illustrerer at anslagene kan bomme ganske mye.
Fra Nasjonalbudsjettet 2020:
2019 (anslag)
Lønnsvekst 2019: 3,2 prosent
Prisvekst 2019 (KPI): 2,3 prosent
Pensjonsvekst 2019: 2,4 prosent
Realvekst pensjon 2019: 0,1 prosent
Reallønnsvekst 2019: 0,9 prosent
2020 (anslag)
Lønnsvekst 2020: 3,6 prosent
Prisvekst 2020 (KPI): 1,9 prosent
Pensjonsvekst: 2,8 prosent
Realvekst pensjon 2020: 0,9 prosent
Reallønnsvekst 2020: 1,7 prosent
Eldreombud
Regjeringen setter av 7 millioner kroner til det nye Eldreombudet, som skal lokaliseres i Ålesund. Et eget eldreombud som gjelder på alle samfunnsområder er noe vi har kjempet for. Vi er derfor svært glade for at dette kommer på plass, og ser spent frem til et ombud som sammen med Pensjonistforbundet kan bidra til å styrke vernet om de eldres rettigheter.
Kjøkken på sykehjem
I statsbudsjettet for 2020 settes det av 400 millioner kroner over fire år, dvs. 100 millioner kroner per år, til å bygge eller pusse opp kjøkken på sykehjem. I tillegg får kommunene momskompensasjon, slik at staten vil dekke 60 prosent og kommunenes andel blir 40 prosent. Tilskuddet forvaltes av Husbanken og kommunene kan søke midler fra 1. oktober i år.
Pensjonistforbundet har i en årrekke kjempet for å få kjøkkenet tilbake på sykehjemmene. Derfor er vi glade for at regjeringen nå har fått på plass et tilskudd som kan hjelpe kommunene med dette, sier forbundsleder Jan Davidsen.
2000 heldøgns omsorgsplasser
Det foreslås 179,6 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 2000 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 3,6 mrd. kroner. Halvparten av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og utskiftning.
Leve hele livet: økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet
Det foreslås omdisponert 23 mill. kroner til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet.
Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre
Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene.
Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler.
Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten.
Bolig
Bostøtten krymper, det samme gjør antallet bostøttemottakere. Samtidig ser vi at inntektene går ned (evt står på stedet hvil), mens økningen i utgifter har økt betraktelig (i snitt 3200 kroner i måneden).
Tilpasningstilskuddet som brukes til å oppgradere boliger slik at de er tilpasset funksjonshemmede og bevegelseshemmede flyttes fra Husbanken til kommunenes rammebevilgninger. Dermed forsvinner øremerkingen og det blir opp til den enkelte å etterspørre dette tilskuddet i sin kommune. Dette kan få veldig uheldige utfall for fremtidens boliger for eldre, da flere må ta en større del av regningen selv ved utbedring av boligen sin som følge av helsemessige utfordringer.
Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner
(KUD, kap 315, post 70)
Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble innført i 2010. I 2018 mottok mer enn 24 000 foreninger og lag midler over ordningen.
I 2019 var ordningen på om lag 1,6 milliarder kroner. I budsjettforslaget for 2020 foreslås bevilgningen til ordningen økt med 92 millioner kroner, til totalt 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har som mål at ordningen skal være på 1,8 mrd. kroner i 2021.
Selv om økningen er i tråd med regjeringens egen stortingsmelding om frivillighet, så mangler det ifølge Frivillighet Norge likevel 400 millioner før målet om full momskompensasjon er oppnådd.