Søgne Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

Pensjonistforbundet

Musikalske vertskap presenterer «Julens parafraser», fløyte Thor Magne, klaver Dag 
Ernst, sang Vigdis. 

1A094A93-0630-492E-A252-E521523A6887

På en munter og alvorlig måte fikk vi høre om juleforberedelser og tradisjoner, for 200 år siden ble juletreet en tradisjon, pyntet med det en hadde. Kaker og frukt.

Trioen spilte fantasi over «Deilig er jorden», det ble sammenlikning med krigen i Ukraina og publikum reiste seg.

Arild Berge ledet en kveld med god julestemning.

«Snart er det jul»

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for tillitsvalgte i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

  

**31\. august:**

Musikalsk vertskap: Knut-Sigurd Bygland og Nina Irslinger – «Happy days are here again».

Kåseri: Generalsekretær Kristin Ruud, Seniornett Norge – «Hvordan ufarliggjøre digitale utfordringer?»            

**28\. september**

Musikalsk vertskap: Berges Husband – «På grensen til allsang»      

Kåseri: Professor i økonomi Bjarne Jensen – «Er økt antall eldre et problem for  kommuneøkonomien?» 

**26\. oktober – medlemmenes jubileumskveld – 50år! (Påmelding):**

Kåseri: Pensjonert kommuneoverlege Dagfinn Haarr – «Livskvalitet – Hva er det?»

Jubileumshilsen fra Pensjonistforbundet

Musikalsk vertskap: Asbjørn Arntsen og Birte Myhrstad – «Sang og musikk fra fjern og nær»

**30\. november:**

Musikalsk vertskap: Kristina Jølstad Moi og Torstein Andersen – «Syng og vær glad!»    

Kåseri: Politisk redaktør Vidar Udjus, Fevennen – «Politikkens utfordringer»           

**14\. desember – julemøte:**

Musikalsk vertskap: Inger Sundberg, Kristina J. Moi/Aase H. R. Aabel, Elin Nygård og Torstein Andersen – «Merry Christmas!»        

Kåseri: Ann Kristin Olsen, tidligere Statsforvalter i Agder – «Hvordan få liv til årene»!

Foreningsarrangement 2. halvår 2023.

I dag er det å mestre kommunikasjonsteknologi sett på som en basis kunnskap på lik linje med å kunne lese, skrive og regne. Det å forholde seg til den informasjon som finnes via internett krever mye av oss, og det å kunne orientere seg i mylderet vil være en stor fordel. 

Grensene mellom mennesker og medie teknologien gjøres stadig mer utydelig, og når teknologi gigantene lanserer sine produkter kommer det frem på en sanselig måte, bra for brukeren.

Og når Google og Facebook sier at stemme og bilde-gjenkjenning gjør våre smarttelefoner til øyne og ører, da er det snakk om utvikling av data. Og selskapene som grunnla sosiale medier forsker på å forbedre hjernen vår, gi oss sterkere syn, hørsel, bedre hukommelse og raskere reaksjonsevne. Det høres kryptisk ut, men som samfunnsborgere opplever vi at kunstig intelligens er i ferd med å bli en del av hverdagen. Når et system løser problemer bedre enn et menneske, kalles det kunstig intelligens. 

Mange er kjent med data og hvordan vi bruker det. Bruk av internett og tjenester som verdensveven (WWW) og det å kunne beherske e-post er en viktig basis kompetanse. De negative konsekvensene for den eldre delen av befolkningen er at de kommer dårligst ut. Grupper med de dårligste digitale ferdighetene har ikke endret seg i senere år, konsekvensen av ikke å være e-borger blir større.

  

Allerede på slutten av 1990-tallet var det snakk om “Det digitale skille”, det er det sosiale skille som oppstår mellom e-borgere og de som ikke involverer seg i data teknologien. Debatten om digitale skiller i USA, kanskje også Europa, dreier seg også om fysisk tilgang til datamaskiner, om de har råd til å kjøpe en.   

Seniornett og Pensjonistforbundet arrangerer kurs for seniorer, deltakere lærer å innstille nettbrett og telefoner til eget bruk. Flere medborgere, seniorer og andre bruker fortsatt skranke tjenester. De som benytter seg av nettjenester, både privat og offentlig, har fordeler når det gjelder lenger innleveringsfrister, rimeligere billetter og lavere gebyr og flere andre ting. 

  

Utestenges pensjonister fra samfunns deltakelse ved å ikke være på nett? 

Bruker pensjonister offentlige tjenester på nett til å utføre sine rettigheter og plikter i samfunnet? 

Bruker pensjonistene internett til meningsfylt bruk? 

På nettsiden forskning.no fortelles det at norske eldre er storforbrukere av internett, i alderen 80 til 100 er det over 40 prosent som sier de bruker internett daglig. Sammenlignet med andre europeiske land er internett bruken blant eldre i Norge høy. Det å lese nett avisen og følge med på egen økonomi gir en god mestringsfølelse. 

Samfunnet vårt blir stadig mer digitalisert, og fremtidens teknologi vil være annerledes enn i dag, det digitale samfunnet gjør at vi endrer måten å tenke, reise, handle og arbeide på.

Vi lever i et informasjonssamfunn, utvalg av medier gir oss mulighet til å delta i debatter, få viktig informasjon og underholdning. Det skaper en utfordring å finne kvalitetsikret og brukervennlig informasjon, samtidig er det vanskelig å avsløre falsk informasjon på nett. 

Statistisk sentralbyrå har informasjon om IKT (informasjon-og kommunikasjonsteknologi) -bruk i husholdningene. I 2016 var det 54% som hadde kjøpt/bestilt reiser/innkvarteringer, i 2022 var det 59%. I mars 2023 var 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 som brukte sosiale medier. En økning på 8 prosent de siste fem årene. Kvinner over 55 står for den største delen av økningen.

Ni av ti har godt inntrykk av betaling sikkerhet på nett.  

  

Datamaskinen/PC’n består av maskinvare (hardware) og programvare (software) som kan lagres, sendes, og kan utføre spesifikke oppgaver på maskinen. 

De fleste i dag eier en personlig datamaskin, og flere apparater/enheter vi omgir oss med er tilknyttet nett.

Det er viktig å bli kjent med sin enhet, repetere det en trenger å gjøre, som alle ting glemmes det fort om det ikke holdes vedlike. Ikke vær redd for tastene, ikke være redd for å søke. Symbolene på de forskjellige enhetene, Apple og Android er litt forskjellig. 

For lett å kunne arbeide på skjerm må symbolene (verktøyet) rundt på tastaturet og på laptop forståes og identifiseres. De har ulike formål og er viktige, for eksempel å lage ny tekst, å dele, gjøre søk, gå tilbake og mange, mange flere. 

Tekstbehandling er skriving, redigering, formatering av tekst ved hjelp av egnet programvare som Microsoft Word, Pages, flere spesialiserte layout-programmer tillater også redigering av tekst. 

En svært vanlig måte å håndtere digitale løsninger man ikke mestrer, eller er usikker på om man mestrer, er å få hjelp av familie, eventuelt partner. Det kan være individuelle forskjeller og litt ulikt på hvor komfortable man er med å hjelpe og bli hjulpet av barn, barnebarn. 

  

Operativsystem er grunnleggende programvare for å få en datamaskin til å fungere. Et vanlig operativsystem er Microsoft Windows.

iOS er et mobilt operative systemet utviklet av Apple, iPhone, iPad, Appel TV og Appel Watch bruker det operativsystemet. Google Android er det vanligste operative systemet til andre smarttelefoner og nettbrett.

Data er kjent for mange, men hva betyr det egentlig? 

Den enkle forklaringen er at data er informasjon, alt fra tekst, tall, til lyd og bilde. Det gjør det mulig for brukeren å utforske og få en bedre opplevelse. Det blir også kaldt «det nye gullet». 

  

Sky tjenester kan leies av leverandører som Microsoft, Amazon og Google. Skylagring av bilder, filer og dokumenter gir brukeren sikker og trygg tilgang til å laste opp, hente bilder, filer gjennom en brukerkonto. Et altarnativ til lagring på engen enhet. 

Det digitale er overalt. La oss være helt ærlige, det er de færreste av oss som helt forstår hvordan det fungerer. Alt dette med data, programmering, algoritmer. Det virker uforståelig og overveldende. 

  

Algoritme er en nøyaktig beskrevet fremgangsmåte som ikke kan tolkes feil. I matematikk og informatikk er algoritme en beskrivelse av en serie oppgaver som utføres for å løse oppgaver. 

En datamaskin, smarttelefon og andre digitale enheter gjør oppgaver raskt med store tall og kan derfor også behandle ord og informasjon. Søk på Facebook, anbefalinger på Netflix, Amazon og Google, søk om miljø, politikk, militær, alle styres av algoritmer.  

E-borgeres tjenester som reise, helse, sosiale medier er algoritme styrte. Facebook-algoritmer gjør flere millioner beregninger for å avgjør hvilke mediene som kommer i nyhetsstrømmen. 

Dette bare for å få mest mulig oppmerksomhet fra brukeren, som for eksempel legger igjen hva de leser, hva de liker, hva de kommenterer. Som da avgjør hva slags reklame, innlegg, brukeren er interessert i.  

Kan algoritmer fange opp ting brukeren skjuler, både for seg selv og andre? 

Er det et mønster i søkene brukeren ikke er klar over? 

Å gå «ut i verden» på internett er grunnleggende. Nettbanken er kanskje det en først lærer/trenger, fra App Store/PlayButikk hentes de Apper en ønsker. Yr, for å se været, Google for å søke, YouTube for video, film, musikk, Finn.no, for å handle, Google oversetter er en støtte når en skriver på andre språk. Kamera og bilde Apper er viktig. Google Chrome er en App der faner, bokmerker, leselister samles i tillegg til søk.

Vær nyskjerrig og forsiktig på internett, det er mye glede å hente, men dessverre også leie ting om en «trør feil».

Er internett noe for alle?

Ingenting får meg til å føle meg så gammel som 
å bla ned for å finne fødselsåret mitt. 

IMG_2695

Hva mener du, du glemte hvor du parkerte?
Du handler på nett. 

IMG_2620

Internett 

1.  Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjent.
2.  Konstituering. Vedtak: Valg av møteleder: Trond Reitan. Valg av referent: Solveig Stabel Mjaaseth. Valg av 2 personer til å signere protokollen: Bjørn Nilsen og Gudrun Gjertsen.
3.  Årsmelding 2022. Vedtak: Årsmelding 2022 godkjennes.
4.  Resultatregnskap 2022 og balanse 31.12.22/01.01.23. Vedtak: Resultatregnskap 2022 og balanse 31.12.22/01.01.23 signert av revisor godkjennes.
5.  Budsjett 2023. Vedtak: Budsjett 2023 godkjennes.
6.  Aktivitetsplan 2023. Vedtak: Aktivitetsplan for 2023 godkjennes.
7.  Valg. Vedtak: Tormod Mjaaseth og Bjørn Nilsen har ett år igjen av valgperioden. Arild E. Berge valgt for ny 2 års periode. Suppleringsvalg til styre: Trond Reitan og Reidun Westergren. Vararepresentant: 1. Bjørn Egeli 2. Gudrun Gjertsen 3. Solveig Stabell Mjaaseth. Styre konstituerer seg selv. Revisorer: Sigurd Engebu og Tore Tallaksen.
8.  Innkomne forslag. Vedtak: Ingen saker meldt til behandling. Protokoll signering: Bjørn Nilsen og Gudrun Gjertsen.

Protokoll

Landsmøte i Pensjonistforbundet 

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

«Snart er det jul»

Andre nyheter