Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

Sørg for smarte avtaler

Mens begge er i live, kan par være enige om å representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

Solveig Brorson Olsen og Christin Ruud Ulfsryggen anbefaler å ha gode avtaler i orden før den ene parten i et forhold faller fra. (Foto: ELLEN JARLI)

Solveig Brorson Olsen og Christin Ruud Ulfsryggen anbefaler å ha gode avtaler i orden før den ene parten i et forhold faller fra. (Foto: ELLEN JARLI)

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 6-2022.

Når en ektefelle eller samboer dør, har den andre parten ikke tilgang til vedkommendes nettbank. For å unngå økonomisk kaos i tillegg til sjokk og sorg, er det viktig å bli enige om en løsning på forhånd, slik at regningene fortsatt blir betalt.

Dagens strenge personvernregler innebærer at bankene har taushetsplikt også etter at kunder dør.

– Allerede i løpet av et døgn etter at et dødsfall er registrert, blir det tilgang for blant annet banker, forsikringsselskaper og NAV for å få informasjon. Normalt følger NAV og banker opp dette, forklarer advokat Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Den gjenlevende parten kan be om formuesfullmakt fra skifteretten til å få en oversikt over formue og gjeld, men har ikke disposisjonsrett før skifteattest foreligger.

Dette gjelder ved dødsfall

Mens begge partene er i live, kan ektefeller eller samboere være enige om at de kan representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

– Mange er ikke klar over at de som ektefeller ikke har disposisjonsrett over partnerens kontoer ved dødsfall, selv om de hadde det mens partneren var i live. Kontoene blir sperret inntil skifteattest foreligger. Min erfaring er at mye usikkerhet og fortvilelse rundt økonomi kunne ha vært unngått hvis ektefeller, samboere og andre med felles økonomi hadde en felles oversikt over hvem som er registrert som eier av kontoer i bank, finansinstitusjoner og andre avtaler mens begge parter fremdeles er friske, sier Olsen.

Selv om dere bruker felleskontoer, vil det i realiteten alltid være én som står som eier, mens den andre har disposisjonsrett. Denne retten bortfaller ved dødsfall.

– Mange av våre klienter tror at siden de har felles økonomi, så fortsetter det også etter et dødsfall, men slik er det ikke. Derfor pleier jeg i samtaler hvor det er relevant å spørre hvem av dem som «eier» for eksempel strømregningen.

Hvis denne betales via e-faktura eller avtalegiro fra kontoen til parten som faller fra først, vil det ikke komme noen papirfakturaer i postkassen.

Til slutt kan du risikere at strømmen stenges, eller motta inkassovarsler med påfølgende gebyrer med mer, sier Olsen.

Begrepet «eierskap» til fakturaer og avtaler knyttet til driften av «familien» er for de fleste svært fremmed og tilfeldig fordelt i familien. Uten en komplett oversikt over hvem som betaler hvilke regninger, blir det en håpløs oppgave å få en rask oversikt etter at den ene parten er død.

– Med en oversikt kan den gjenlevende parten kontakte hver enkelt leverandør og be om kopier av fakturaene for å unngå at de går videre til inkasso, sier Olsen.

Det kan ta tid før skifteattest foreligger.

Derfor bør begge parter alltid sørge for å ha en buffer på egen bruks- eller sparekonto, slik at de får betalt forefallende regninger som tidligere ble trukket fra den andres kontoer.

– I spesielle tilfeller kan banken akseptere å dekke konkrete utgifter, men det kan du ikke regne med, opplyser Olsen.

FAKTA:

  • Hvem er «eier» av viktige bankkontoer og fond.
  • Hvem eier kontoen som faste regninger blir betalt/trukket fra.
  • Flere kontoer som betjener faste regninger – hvem eier disse kontoene.
  • Hvor kommer pengene fra som dekker utgiftene i fellesskapet, og bør det endres på disse interne avtalene.
  • Hvem står ansvarlig for låneavtaler – begge partnere eller andre løsninger.
  • Fra hvilken bankkonto trekkes avdrag og renter.
  • Hvem står som eier av felles bolig.
  • Hvem har avtale om leie eller borett.
  • Hvem eier kontoen som betjener disse avtalene knyttet til felles bolig.
  • Hvem eier abonnementsavtaler knyttet til felles bolig (strømavtaler, Internett, bredbånd/fiber, strømmetjenester, telefoni)
  • Hvem eier forsikringer som dekker verdier i fellesskapet (bolig, hytte, innbo, bil, båt, reise)
  • Hvem «eier» eller er registrert som ansvarlig for private avtaler/abonnement (trening, medlemskap, parkeringsavtaler)

KILDE: KOLBOTN ADVOKATFELLESSKAP

Dette gjelder ved alvorlig sykdom

Når klienter har laget en oversikt som omfatter avtaler som de anser som viktige i den daglige driften, anbefaler Kolbotn Advokatkontor at de avklarer om begge ektefeller har bankkontoer hvor de står som «eier» og hvor det er tilstrekkelige likvide midler til å betale løpende utgifter i minst to-tre måneder.

Det er nyttig også hvis den ene parten i et ekteskap blir alvorlig syk og ikke er i stand til å gi den andre fullmakter.

– Hvis det er perioder knyttet til sykdom, kan det løses ved allerede i dag å gi hverandre disposisjonsrett og deling til relevante bankkontoer, i tillegg til at det er faste overføringer fra andre bankkontoer for å dekke fellesutgiftene, forklarer hun.

I disse dager er det en stor omstilling hos bankene om at du i tillegg til disposisjonsrett må ta stilling til mer omfattende fullmakt som kalles deling av konto for den som har disposisjonssrett.

Nyttig med framtidsfullmakt

For mange kommer det som en ubehagelig overraskelse hvor mye som må ordnes opp i når de mister sin partner eller ved plutselig sykdom. Uten en oversikt og avtale på forhånd kan problemene bli ekstra store.

– Det er lite samkjøring mellom offentlige registre, slik at man plutselig sitter med en lang liste med oppgaver, sier advokat Christin Ruud Ulfsryggen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Også ved alvorlig sykdom, som hjerneslag, demens eller ulykker, kan ektefeller og andre få økonomiske utfordringer.

– Derfor kan det være nyttig å lage en framtidsfullmakt mens begge fremdeles er friske, sier hun.

LES OGSÅ: Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

Vergemålsloven definerer en framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som omfattes av fullmakten».

– Utgangspunktet i det daglige er at ektefeller/partnere registrert med hjemmel i ekteskapsloven, har regler om at de kan representere hverandre i dagliglivets drift og forsørgelse. For samboere kan denne gjensidigheten være regulert som egen privat fullmakt, men gir ikke samme sikkerhet som for ektefeller. Uansett grunnlag for økonomisk fellesskap, dukker det opp utfordringer når en av partene ikke lenger kan bidra i det praktiske fellesskapet på grunn av sykdom eller plutselig død.

Disse problemene kan unngås ved at man på forhånd sikrer disposisjonsrett til relevante bankkontoer ved opprettelse av framtidsfullmakt, opplyser Olsen.

Når «finansministeren» dør

I mange forhold er det ofte den ene parten som er «finansminister», mens den andre tar seg av andre oppgaver for familien.

– Det kan fungere utmerket mens begge er friske, men kan altså føre til store problemer når «finansministeren» blir alvorlig syk eller dør, sier Olsen.

Når «finansministeren» faller fra, kan den andre parten risikere å havne i økonomisk uføre. Derfor er det så viktig å være føre var.

– Mange tenker kanskje at det å sette opp en økonomisk oversikt eller framtidsfullmakt er en ubehagelig påminnelse om kommende sykdom og død. Ved dødsfall er det imidlertid ikke et spørsmål om hvis dette vil komme til nytte, men når, understreker Ulfsryggen.

– Jeg opplever ofte at mine klienter føler seg mye lettere til sinns når de går herfra i trygg forvissning om at de har fått kontroll på en framtidig usikkerhet, tilføyer Olsen.

Banker og offentlige etater har nå gått sammen om å etablere «Altinn Dødsbo», hvor etterlatte skal kunne få oversikt over hvilke økonomiske avtaler avdøde hadde. Tjenesten skal etter planen være klar i 2023. Inntil da gjelder dagens regler.