Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

Kunstig intelligens mot demens

Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi i fremtiden bruke en uke på å finne ut om en pasient er i ferd med å utvikle demens. I dag bruker vi mange år på en slik utredning.

Prosjektet AI-Mind skal utvikle to kunstig intelligensbaserte digitale verktøy, som skal bidra til bedre forebygging og behandling av demens. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Forskere ved Oslo Universitetssykehus (OUS) søker nå etter 300 norske kandidater i alderen 60-75 år til et femårig prosjekt om bruk av kunstig intelligens for å stille tidligere og bedre demensdiagnoser. Kandidatene skal rekrutteres nå i høst. 

Sammen med Norge skal Italia, Spania og Finland være med i prosjektet med like mange deltakere. Dette europeiske prosjektet er støttet av EU med totalt 150 millioner norske kroner, og koordineres av Ira Haraldsen ved OUS.

Mange får diagnosen for sent

Fram til 2050 vil antallet demenstilfeller mer enn dobles i Norge. Trolig vil 235.000 nordmenn ha demensdiagnose om snaue 30 år. 

Over 40 prosent av tilfeller med demens blir aldri oppdaget, og mange mennesker får diagnosen for sent. Pasienter med mild kognitiv svikt (MCI) har stor risiko for å utvikle demens i løpet av fem år. Det er derfor et stort behov for tidlig risikovurdering og behandling. 

– Håpet er at om vi om noen år, med høy nøyaktighet, kan fortelle folk om de er utsatt for økt risiko for å utvikle demens, sier Haraldsen. 

Målet er å øke antall friske år

50 prosent av dem med milde kognitive symptomer utvikler senere demens. 

Risikofaktorene er diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, depresjon, manglende fysisk aktivitet, røyking og lavt utdanningsnivå. Alle disse faktorene kan modifiseres hvis de identifiseres tidlig nok. 

– Ved å ta i bruk kunstig intelligens (AI-Mind), kan leger og pasienter identifisere risiko for demens tidligere. Dermed kan pasienten endre livsstil og legen kan starte behandling. Målet er å øke antall friske år, sier Haraldsen.

Det er ikke bare den som er diagnostisert som blir berørt, men også familie, venner og samfunnet. Ved å gi tidlig informasjon om pasientens individuelle risiko for demens, vil hver enkelt pasient med sine pårørende få sjansen til å lage en plan for hvordan de skal mestre det, og hvordan de selv kan bidra til lindring.

Bra for folkehelsen

Prosjektet AI-Mind skal utvikle to nye kunstige intelligensbaserte digitale verktøy, AI-Mind Connector og AI-Mind Predictor. Connector skal identifisere dysfunksjonelle hjernenettverk. Predictor skal vurdere demensrisiko ved hjelp av data fra Connector, avanserte kognitive tester og genetiske biomarkører.

– I dag er det veldig mye vi ikke forstår om demens. 

– Med disse verktøyene kan vi raskt komme i gang med store populasjonsbaserte screeninger. Det vil være bra for folkehelsen med tanke på forebygging og eventuell behandling, sier Haraldsen. 

Du kan bli med i undersøkelsen

Mange nye medisiner kommer også på markedet i de nærmeste årene. De vil være viktig for å utsette utviklingen av demens. 

Norske fastleger kan melde inn aktuelle kandidater, men også enkeltpersoner kan melde sin interesse. Sammen med fastlegen legges det så en plan for endring av livsstil.

Hvis du er interessert i å være kandidat i dette forskningsprosjektet, snakk med fastlegen din eller ta direkte kontakt med AI-Mind ved Oslo Universitetssykehus. 

E-post: contact@ai-mind.eu