Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

Kamp mot aldersdiskriminering

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden, skriver forbundsleder Jan Davidsen i denne kronikken, publisert i medlemsmagasinet Pensjonisten.

- Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden, skriver  forbundsleder  Jan Davidsen i  medlemsmagasinet Pensjonistens januar-utgave. (Foto: Trond H. Nedrebø)

- Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden, skriver forbundsleder Jan Davidsen i medlemsmagasinet Pensjonistens januar-utgave. (Foto: Trond H. Nedrebø)

Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

FORUTSIGBARHET

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

REDUSERT KJØPEKRAFT

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

DIGITALT LØFT

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

DISKRIMINERING

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

KUN UTGIFTER?

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

STOR FLOKK

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

«LEVE HELE LIVET»

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.