Hvordan vil det bli å leve i Norge i 2050?

For å få en forsmak på hvordan framtidssamfunnet vårt vil bli, dro vi til øykommunen Vega i Nordland. Vega har nemlig ganske nøyaktig den alderssammensetningen i befolkningen, som demografiforskere mener at Norge vil ha i 2050. 

Svaret vi fant, var at det egentlig går ganske bra: Vega lever godt opp til ordførerens slagord – «Her skal det være godt å bo, vokse opp og bli gammel». 

Framtidens utfordringer

De viktige administrative funksjonene på Vega er samlet i det lille tettstedet Gladstad, som ligger ganske midt på øya, omgitt av jordbrukslandskap. Her er det rådhus, kirke, barne- og ungdomsskole, barnehage, pleie- og omsorgssenter, treningssenter med fysioterapi, kino, bygdemuseum, bensinstasjon og butikk.  

I møterommet i rådhusets andreetasje møter vi ordfører André Møller (54) fra Arbeiderpartiet, sammen med Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen (80) og sekretær Liv Laksholm (70).

Da Møller kom inn i kommunestyret i 1999, var Einar Moen ordfører for Høyre. 

Ordfører Møller har nærmest gjort det til sin livsoppgave å utvikle Vega-samfunnet til å møte framtidens utfordringer. Han mener at det viktigste kriteriet for at Vega-samfunnet skal være et godt sted å bo, er at det er aktivitet også i de månedene det ikke er turistsesong.  

– Hvis turistene skal ha noe å besøke, må det være folk som bor på Vega hele året, påpeker han.  

Et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel

Og foreløpig lykkes Vega kommune godt med å opprettholde et godt velferdstilbud til kommunens innbyggere, fra vugge til grav.  

De siste årene har Vega kommune investert cirka 350 millioner kroner i alt fra nye og bedre offentlige bygg, veier, møteplasser, turveier (som Vegatrappa), verdensarvsenter, ny fiskerihavn, kaier og tilrettelagte bolig- og hyttetomter ved havet, klar til bygging.  

– Det er en langsiktig strategi. Og selv om vi har investert mye, har vi god kommuneøkonomi, sier ordføreren. Så alt i alt mener Møller at han har sine ord i behold: Vega er et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel.  

Generasjonsskifte

Han ser imidlertid noen skjær i sjøen de må gå klar av dersom samfunnet fortsatt skal være levedyktig.

– I de nærmeste årene kommer det til å skje et generasjonsskifte blant kommunalt ansatte. Veldig mange vil gå av med pensjon, omtrent samtidig. Den store utfordringen i årene som kommer, er derfor mangel på folk som kan besette ledige stillinger i de kommunale tjenestene. Vi trenger lærere, sykepleiere, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som er helt vesentlige for å tilby et godt tilbud til kommunens innbyggere.  

– Hvordan kan dette løses?

– Gjennom massiv arbeidsinnvandring. Alle kommunene rundt oss sliter jo med det samme, sier ordføreren.  

Eldre er en viktig ressurs

Pensjonistforeningens leder, Einar Moen, påpeker at den frivillige sektoren på Vega også spiller en stor rolle. Kommunen har cirka 60 lag og foreninger, hvorav idrettslaget er størst. De fleste på øya er med i en eller flere foreninger, for eksempel har Pensjonistforeningen 61 medlemmer.  

– Selv om du blir eldre, så kan du ikke sette deg i godstolen og bare motta offentlige tjenester. Eldre er en svært viktig ressurs i lokalsamfunnet. Jeg ser for meg at vi i framtiden vil vi ha ulike ordninger der eldre hjelper eldre. Hva med for eksempel at eldre er støttekontakter for andre eldre, foreslår Moen.

Trygt sted å bo

Pensjonistforbundets sekretær, Liv Laksholm (70), er også leder i kvinne- og familieforeningen, som sørger for å forære hjemmestrikkede sokker til alle kommunens nyfødte.

– Da må vi holde oversikt, sier hun. 

Og nettopp oversikt, samhold og trygghet er det vegværingene vi snakker med, trekker fram når de skal beskrive hvordan det er å bo på Vega. «Det er trygt her», sier alle vi spør – fra ungdomsskoleelever til sykehjemsbeboere.

– Hvis det er mørkt i et hus to dager på rad, vil noen banke på for å finne ut hva som er årsaken. Du kan naturligvis si at det er å blande seg i folks privatliv, men det handler jo om omsorg. Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier Vigdis Hansen (55), som er bibliotekar på det kombinerte skole- og folkebiblioteket.  

Føder for få barn

Den store trusselen for små kommuner som Vega er ikke nødvendigvis at de blir flere eldre, men at det blir færre yngre. Og med fødselsunderskudd må de forsøke å få flere til å flytte dit, eller flytte «hjem» etter endt utdanning.  

I 2021 ble det født ni vegværinger, mens 18 døde. Det betyr at innbyggertallet går sakte, men sikkert nedover, i Vega som i nabokommunene på Helgelandskysten. I 1950 var det cirka 2600 innbyggere i øykommunen, mens det i dag er i underkant av 1200.  

– Inn- og utflytting er omtrent i balanse. Det er fødselsunderskudd som gjør at folketallet går ned, sier ordfører André Møller. 

LES OGSÅ:

«Mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner»

Varm lunsj fra sykehjemmet

En av kommunens ganske nylig innflyttede innbyggere er Anita Trøite (62), rektor på Vega barne- og ungdomsskole.

De 120 elevene hennes får hver dag spise gratis varm lunsj, som er tilberedt av kjøkkenet på Vega pleie- og omsorgssenter.  

– Vi var den første kommunen i Norge som begynte å servere varmt skolemåltid, forteller rektoren.  

Dagens lunsj er laks med poteter og salat, som ungdomsskoleelevene får servert i skolekantina. Ingen går ut av skolegården for å kjøpe hamburger og brus, slik det er vanlig på større steder med kjøpesenter vegg i vegg med skolen.  

Ingen farlig trafikk

På Verdensarvsenteret møter vi sju av de sist fødte vegværingene, som samles hver torsdag sammen med mødrene sine. Noen av mødrene er innflyttere, noen er tilbakeflyttere, og noen har bodd på Vega hele livet.

– Det beste med å bo her er at jeg kan slippe ungene ut på gata uten at det er farlig, sier trebarnsmoren Vilde Stixrud (32), som kom flyttende «hjem» for tre år siden, etter å ha bodd mange år i Stavanger.

Med på lasset fulgte ektemannen, som fikk jobb i havbruksnæringen på øya. Selv dagpendler hun med hurtigbåten til jobben i Brønnøysund.  

– Det vi ser, er at de som flytter til Vega, gjerne er rundt 30 år, har funnet partner og gjerne også fått barn. Det viktigste er at vi har en interessant jobb å tilby, og at det er jobb til begge to. Alt det andre fikser de selv, sier ordfører André Møller.  

Andre argumenter som får unge til å flytte til Vega, er muligheten til å kunne være mer ute i naturen. Og de vil gjerne ha en bolig helt i fjæresteinene – ikke i et byggefelt langt på land.

Nye måter å leve av havet på

Spørsmålet er bare hvor de nye, attraktive arbeidsplassene skal komme. Ordføreren mener næringsutvikling innenfor havbruk er veien å gå for Vega, som det har vært for andre kystkommuner.  

– Folk her ute har alltid levd av det havet kan gi, i tillegg til landbruk. Men fiskerinæringen har forandret seg. Den tradisjonelle sjarkfiskeren finnes nesten ikke lenger, sier Møller.

For noen år siden var de fleste på Vega enten fiskere eller bønder. På 1950-tallet var det 357 gårdsbruk.

– I dag er det 29 som produserer melk. Det samme har skjedd med fiskerinæringen. For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere, nå er det fem fartøykvoter, og 10-15 personer som lever helt eller delvis av fiske, sier Møller.

Fra flatbygder til regnværsøy

På Vega pleie- og omsorgssenter møter vi Valdis Røhne Floa (83), som flyttet fra flatbygda Løten på Hedmarken i 1961, for å gå på lærerskolen på Nesna. Der møtte hun han som skulle bli mannen hennes.  

– Han hadde en gård han skulle overta, så hvis jeg skulle gifte meg med ham, måtte jeg flytte til Vega, forteller hun.

For noen år siden ble hun enke, og de siste årene har hun bodd på pleie- og omsorgssenteret. Her får hun god forpleining av ansatte som har tid til å sitte ned og ta en prat, og hjemmelaget mat hver dag.  

Avdelingssykepleier Berit Wika (51) er født og oppvokst på Vega. Hun bodde noen år sørpå, i Eidsvoll. Men hun lengtet hjem.  

– Det er noe med det miljøet som er her på Vega, og nettverket med hele familien. Og så er det så trygt å bo her, sier hun.  

– Hva tror du er nøkkelen til å få flere til å bli boende på Vega?

– Ta vare på de som bor her. Det tror jeg er det viktigste, sier Berit, som definitivt tar sin del av ansvaret ved å ta vare på 28 av kommunens eldste innbyggere.