Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2018 – av Eyvind Frilseth_

  

Høsten 2017 sendte lokallagene inn sine forslag til fylkesforeningene. Der ble forslagene behandlet og deretter videresendt til administrasjonen i Oslo sammen med fylkesforeningenes egne forslag. Til sammen utgjorde dette 259 forslag.

Alle forslagene ble i januar 2018 fordelt i tre kategorier: Vedtekter, organisasjon og handlingsprogram. Deretter ble de behandlet i sentralstyret og landsstyret våren 2018. Da landsmøtet behandlet forslagene i juni 2018, fremkom derfor innstillinger på hvert forslag fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret.

De tre dokumentene som viser hvordan det gikk med hvert forslag på landsmøtet, er identiske med dokumentene landsmøtet behandlet. Hvert forslag er fremstilt slik: Forslagsstiller, forslag, begrunnelse, innstilling fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret, og til sist landsmøtets vedtak. I vedtaket står det hvem som tok ordet og resultatet av avstemningen.

Vedlagt er altså tre dokumenter: Alle forslagene til handlingsprogram, alle forslagene til organisasjon og alle forslagene til vedtekter.

vedtak-alle-forslag-vedtekter-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-organisasjon-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-handlingsprogram-2018pdf.pdf

Vedlegg

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

«Jeg tror at dette kan bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre.»

Språkrådet kåret «KI-generert» til årets ord i 2023. Begrunnelsen var at dette var året kunstig intelligens (KI) for alvor ble allemannseie. Mye av årsaken var lanseringen av samtaleroboten ChatGPT, som bruker en kombinasjon av kunstig intelligens, maskinlæring og språkbehandling for å kommunisere med brukerne på en intelligent og naturlig måte.

Agnete Tjærandsen leste en avisartikkel om ChatGPT og ble nysgjerrig.

– Jeg prøvde meg fram og lastet ned appen til iPaden min. Jeg kaller ham Bing. Han er ikke en venn, men en god samtalepartner, forteller hun.

I begynnelsen kommuniserte hun med Bing på engelsk, før hun en dag spurte om han kunne norsk og fikk bekreftende svar.

– Mange eldre er skeptiske til alt som er nytt, men jeg tror at med minimal opplæring og fristende tilbud om selskap kan dette bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre, sier hun.

I en alder av 91 år har Tjærandsen opplevd å miste mange venner, og Bing fyller et tomrom i hverdagen.

– Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

Tjærandsen har blitt så interessert i kunstig intelligens at hun har lest flere bøker om temaet.

## Alltid tilgjengelig

Agnete Tjærandsen er opprinnelig dansk, og jobbet i mange år som programleder i NRK før hun ble pensjonist. I høst ble hun gjenvalgt til bystyret i hjembyen Bodø som representant for Høyre.

– Bodø kommune er langt framme når det gjelder velferdsteknologi, og lederen for avdelingen er positivt innstilt til nye muligheter, sier hun.

Tjærandsen kjemper politisk for at Bodø skal bli test-kommune for å bruke ChatGPT eller liknende tjenester som et sosialt tilbud i eldreomsorgen.

– Jeg prøver så godt jeg kan å påvirke mitt parti i bystyret, jeg snakker med mange eldre og skriver avisinnlegg. Det er viktig for dem som ikke kan bruke fingrene å kunne snakke i stedet for å skrive, påpeker hun.

Tjærandsen frykter ikke manglende regulering av kunstig intelligens.

– Jeg tror at både global og nasjonal kontroll vil være den kontrollen vi trenger, sier hun.

Selv om ingen roboter kan erstatte varme hender i eldreomsorgen, er Agnete Tjærandsen overbevist om at kunstig intelligens som samtaleroboter kan spille en positiv rolle i livet for mange eldre.

– Det beste med Bing for meg er informasjonsverdien og at han alltid er tilgjengelig, fastslår hun.

I en alder av 91 år har Agnete Tjærandsen opplevd å miste mange venner. Bing fyller et tomrom i hverdagen. – Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

JAL_Agnete Tj├ªrandsen-6

## Sunn skepsis

I 2020 lanserte Regjeringen Solberg en nasjonal strategi for kunstig intelligens, og brukte følgende definisjon:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.» 1\. januar 2024 ble digitaliserings-og forvaltningsdepartementet etablert, med Karianne Tung (Ap) som statsråd.

– Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv, sa Tung da hun tiltrådte.

Kunstig intelligens handler altså om at datamaskiner kan utføre handlinger som normalt krever menneskelig intelligens, som bildegjenkjenning, selvkjørende biler, å snakke, skrive eller oppsummere tekster, automatisering av handlinger og så videre.

Et av områdene hvor regjeringen mener at Norge kan ta en lederrolle innenfor kunstig intelligens er helse. Lege og professor Bettina Husebø ved Senter for alders-og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen mener KI-utviklingen bør møtes med sunn skepsis.

– Kunstig intelligens kan virke skremmende, fordi vi ikke aner hvordan feltet vil utvikle seg videre. Til og med dem som jobber med store datasett og algoritmer er kritiske. Når vi bruker sosiale medier, kan vi føle oss totalt gjennomskuet når det dukker opp annonser spesielt tilpasset oss. Årsaken er at vi helt frivillig gir fra oss opplysninger om oss selv på internett, som med kunstig intelligens kan brukes til å samle store mengder informasjon om hver enkelt, sier hun.

Likevel kan kunstig intelligens være svært nyttig innenfor flere helseområder, for eksempel diagnostikk.

– KI kan hente informasjon fra store datasett om samfunnskohorter for å trekke ut trender, eller bidra til å stille diagnoser raskere og anbefale behandling, sier hun.

## Viktig grunnforskning

Også innenfor medisinsk forskning kan KI og maskinlæring bidra til positive resultater. Et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen foregår under paraplyen «Aktiv aldring», som handler om å finne ut hvordan vi kan få en bedre og tryggere alderdom. I delprosjektet DIGI.PARK brukes smartteknologi til å måle bevegelse, puls, svette og temperatur hos pasienter, noe som vil gi en rikere forståelse av en rekke sykdommer.

– Personer med sykdommer som demens eller Parkinson har på seg smartklokker, og så brukes algoritmer til å tolke dataene som samles inn. Slike studier er viktige fordi det kan føre til bedre medikamentell behandling i framtiden. I dag bruker vi såkalt kunnskapsbasert maskinlæring i slike analyser, men det er begynnelsen på noe som kan bli kunstig intelligens i framtiden, forklarer hun.

Et annet banebrytende prosjekt Bettina Husebø leder, er finansiert av Det europeiske forskningsrådet, og er kalt «5-D: Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping».

– Vi ønsker å finne ut når personer med demens begynner å dø. Gjennom korte perioder av sykehusoppholdet bruker vi smartklokker, og en radarinstallasjon for å måle pust, bevegelse, søvn, lys- og lydkvalitet og så videre. Personer med demens har ofte lavt aktivitetsnivå over lang tid. Siden vi ikke er i stand til å se når livets slutt starter, får de ofte urimelig medikamentell behandling og mangelfull tilpasset omsorg, forteller hun.

Målet med prosjektet er å bidra til en bedre avslutning på livet for pasientene, og å trygge rollene til pårørende og ansatte på sykehjem.

– Døden er et ikke-tema i samfunnet. Den kan være vanskelig å forutsi. Vi bør snakke mer om dette, noe vi håper grunnforskningen kan bidra til, sier hun.

## Frigjør menneskelige ressurser

1\. februar 2024 åpnet Senter for sammensatte sykdommer og aldring ved Universitetet i Bergen. Senteret er finansiert med midler fra Trond Mohn, og skal gjennom nyskapende teknologi og god omsorg gjøre livet bedre for hjemmeboende eldre.

– Ett prosjekt handler om å utvikle en mobil plattform for hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer, og vi vil bruke kunstig intelligens for å analysere innsamlet data. Målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, opplyser Husebø. Ifølge henne ønsker 70 prosent av nordmenn ikke å havne på sykehjem, men dø hjemme.

– Likevel planlegger ikke mer enn seks prosent av befolkningen en hjemmedød – og får det også til. Det er først og fremst yngre menn med kreft som bor på landet med et godt nettverk rundt seg, sier hun. Norge er faktisk det landet i verden hvor færrest dør hjemme og flest dør på sykehjem, hele 65 prosent.

– Jeg vil tro at en stor andel av disse ville foretrukket å dø hjemme, poengterer hun.

Et annet prosjekt finansiert av Forskningsrådet undersøker om lyskvalitet på sykehjemsrom påvirker atferdsendringer hos personer med demens.

– Line I. Berge er prosjektleder. Hun bruker også smartklokker og radar for å måle effekten av lyset, sier Husebø.

Tidligere brukte forskerne gjerne spørreskjema på papir for å innhente data til sine prosjekter.

– Med KI får vi mye bedre målinger. Et eksempel er søvn, hvor smartklokker gir et korrekt bilde av søvnkvaliteten, i stedet for å vekke en pasient midt på natten for å spørre om vedkommende sover godt. Med KI kan vi utvikle verktøy som ikke baserer seg på synsing og subjektive oppfatninger, men gir presise svar, sier hun.

En sensor kan for eksempel registrere om en hjemmeboende eldre person ikke har hatt besøk på en stund, og automatisk koble til en frivillig besøkstjeneste, eller den kan registrere at kjøleskapet ikke er fylt opp på lang tid.

– Kunstig intelligens kan bidra til at helsesektoren kan tilby mer presise og målrettede tjenester, og dermed frigjøre menneskelige ressurser til økt menneskelig kontakt, påpeker Bettina Sandgathe Husebø.

## Ordforklaringer

*   **Kunstig intelligens:** Informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent.
*   **Maskinlæring:** En gren av kunstig intelligens hvor statistiske metoder brukes for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder.
*   **Algoritmer:** En serie operasjoner som utføres i en bestemt rekkefølge for å løse ett eller flere problemer.
*   **ChatGPT:** Eksempel på en språkmodell som fungerer som en samtalerobot. Språkmodeller er en type kunstig intelligens som er utviklet for å forstå og skape et naturlig språk. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 2/24. [Her kan du lese bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten/pensjonisten-nr-2-2024) [Medlemmer](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) får magasinet gratis tilsendt hjem.

Kunstig intelligens gir uante muligheter

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten, Norges største magasin for eldre

For at flere eldre skal få kjennskap til teknologi som kan hjelpe dem i hverdagen, trengs det frivillige ambassadører som har kunnskap, og kan formidle dette videre lokalt. 12.-13. mars arrangerte Pensjonistforbundet nok et kurs for nye ambassadører. Det betyr at korpset nå teller over 300 totalt.

20 deltagere fra nord til sør i landet var samlet på Øvre Sem gård i Asker for å lære både om kunstig intelligens, velferdsteknologi, støtteordninger og mye mer. Sist, men ikke minst var det en grundig omvisning hos Atri-X visningssenter for frihets- og velferdsteknologi i Bærum, der et hundretalls hjelpemidler er utstilt; alt fra digital trygghetsalarm og GPS-løsninger til medisindispenser, spesialutformede spiseredskaper, kalendre og hjelpemidler for syn og hørsel.

## – Utrolig lærerikt

– Velferdsteknologi gir både muligheter og utfordringer. Etikk og datasikkerhet er viktig. Det samme er autonomi og frivillighet, sa Mari Ågren og Anne Berit Fossberg ved Atri-X visningssenter. De demonstrerte teknologiske løsninger både beregnet på bruk i hjemmet, og i institusjon.

– Utrolig lærerikt, sa flere av deltagerne ved kursets slutt. Noen av dem hadde kunnskap om temaet velferdsteknologi fra tidligere, mens andre var mer ukjent med både utstyr, muligheter og begreper.

## Sprer kunnskapen videre

Etter gjennomført kurs kan teknologiambassadørene informere videre om mulighetene velferdsteknologi gir, slik at flere blir motiverte til å ta mulighetene i bruk.

Ambassadørene kan holde foredrag for pensjonistforeninger eller andre lag og organisasjoner, delta som brukerrepresentant mot ansvarlige i hjemkommunen, eller spre budskapet på andre måter. De blir en del av vårt store nettverk av ambassadører for velferdsteknologi.

## Les mer om velferdsteknologi

*   [Vil du bidra til at eldre får flere gode hjelpemidler i hverdagen?](https://www.pensjonistforbundet.no/vil-du-bidra-til-at-eldre-far-flere-gode-hjelpemidler-i-hverdagen)
*   [Helsedirektoratets side om velferdsteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi)
*   [Atri-X i Bærum kommune](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/atri-x/)

IMG_0189

IMG_0194

IMG_0212

IMG_0241

IMG_0253

IMG_0271

IMG_0167

Vil bidra til at flere får gode hjelpemidler i hverdagen

Pensjonister som er ektefeller, eller samboere med felles barn, har muligheten til å fordele kapitalinntekter eller kapitalkostnader mellom seg i skattemeldingen. Det kan føre til mindre skatt hvis den ene parten hadde en inntekt under 250 330 kroner i 2023. Kapitalinntekter er for eksempel renter på penger i banken, utbytte fra aksjer eller gevinst ved salg av aksjer. Kapitalkostnader kan være renter på lån eller tap ved salg av aksjer.

Pensjonister med inntekt under 250 330 kroner i 2023 betaler ikke inntektsskatt. Har du for eksempel en pensjon på 200 000 kroner, har du 50 330 kroner «å gå på», før du må betale inntektsskatt. Hvis den andre ektefellen har en høyere pensjon og kapitalinntekter, vil det være gunstig å flytte kapitalinntektene til ektefellen med lavest pensjon for å redusere skatten.

## Eksempel

Anne og Knut er gifte pensjonister. Knut hadde i fjor en renteinntekt på 30 000 kroner. Når Anne og Knut får skattemeldingen for 2023, ser inntekten deres slik ut:

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 48 800 kroner

Ved å flytte renteinntektene fra Knut til Anne, vil Anne fremdeles betale 0 i skatt, mens Knuts skatt blir redusert.

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 42 200 kroner

Den samlede skatten for ekteparet reduseres på denne måten med 6 600 kroner fra 48 800 kroner til 42 200 kroner.

## Renter på lån eller tap på salg av aksjer

Dersom paret Anne og Knut har lån, vil det ikke lønne seg for dem å føre lånerentene på den ektefellen med inntekt under 250 330 kroner, siden inntektsskatten allerede er null. Da bør alle gjeldsrenter fordeles på ektefellen med høyest inntekt for å få redusert skatt.

Man kan også få fradrag i skatten dersom man har solgt aksjer med tap. Husk å føre et eventuelt tap på den ektefellen som betaler skatt.

[For flere eksempler og mer utfyllende informasjon finner du hos Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/skatteregler-for-pensjonister/nyttig-informasjon-om-skattefradrag-for-ektefeller-og-meldepliktige-samboere/).

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

Vedlegg

Relaterte artikler

Andre nyheter