Helse og pensjonistene i frivillighetens år

Eidsberg Pensjonistforening har i samarbeid med Seniornett arrangert mange 4-dagers datakurs for de lokale pensjonister. Hvis vi inkluderer de seks kortere smarttelefonkursene vi har hatt i samarbeid med biblioteket, har vi hatt nærmere 100 deltagere. På PC-kurset som startet i januar, spurte jeg Gunnar om hvor gammel han var. Ble 90 i januar var svaret. Gunnar deltar også i bocciagruppa, der gjennomsnittsalderen er nærmere 85. De neste decennier vil det bli mange aktive 90-åringer.

Folketallframskrivning. Idag er det omtrent 45 000 innbyggere i IØK. Om 30 år vil vi muligens være omtrent 53 000. (Se SSB). Befolkningsveksten generelt i Norge vil være størst i sentrale strøk, mens distriktene vil oppleve å få et større antall eldre. IØK er en distriktskommune, men med bylignende strøk og i pendleravstand fra hovedstaden. Vi kan derfor gå ut fra at antall eldre i vår kommune vil gjenspeile gjennomsnittet for landet som helhet.

Eksperter på dette området kalkulerer med at antallet som er 65 eller eldre vil mer enn dobles fram mot 2075, antallet som er 80 år eller eldre vil mer enn tredobles innen 2060, mens antall 90- og 100-åringer vil nær femdobles før 2060. Når nåværende 40-åringer når pensjonsalderen, vil antagelig mer enn 20 prosent av kommunens innbyggere være 70 år eller eldre.

Dette vil få konsekvenser for IØK på flere områder, blant annet helsesektoren. Noen kan tenke "den tid, den sorg". Men økningen i antall eldre vil selvsagt være en gradvis prosess som vi må forholde oss til de nærmeste årene. Dessuten må vi anta at dette er en positiv utvikling; dagens 40-åringer vil nok sette pris på å kunne se fram til et langt og forhåpentligvis lykkelig liv.

Kommunens problemer. Kommunen har allerede i dag problemer med å skaffe tilstrekkelig antall fagfolk innenfor helsesektoren. Selv om legevitenskapen vil gjøre det mulig for de fleste å holde seg friske og raske, vil det åpenbart bli et meget stort behov for helsehjelp for denne aldrende befolkningen. I 2060 kan vi forvente at helse- og omsorgsektoren vil legge beslag på 31 prosent av årsverkene mot 15 prosent idag, altså en fordobling.

Selv om det er sannsynlig, og kanskje også blir nødvendig, at folk må arbeide lengre enn de gjør i dag, vil det bli mangel på "varme hender". Skulle det være mulig å skaffe fagfolk ved økt innvandring etc, vil en slik utvikling knapt være samfunnsøkonomisk bærekraftig, trass i vårt enorme oljefond.

Muligheter. Det positive er derimot at de fleste går av med pensjon med god helse og sin fulle arbeidskraft i behold, og mange vil leve 20-30 år som pensjonister. De har gjerne mer enn 40 års arbeidserfaring og sitter ofte inne med stor faglig kompetanse som mange synes bør verdsettes. Denne kompetansen må vårt lokalsamfunn kunne utnytte.

Man kan frykte at i det moderne samfunn vil den gradvis mer velstående, eldre.

befolkningen ha mer individualistiske tilbøyeligheter, at de vil realisere sine egoistiske lyster og være selvopptatte. De vil være mer interessert i å nyte badelivet på Grand Canaria enn å involvere seg i lokalsamfunnet og frivilligheten.

Men nyere forskning viser at med høyere utdannelse, bedre helse og individualistiske verdier (de vil ha en selvisk glede ved å hjelpe andre) vil pensjonistene ha økt vilje til å forplikte seg til frivillig arbeid. Morgendagens eldre vil ha flere funksjonsfriske år foran seg som de kan tenke seg å utnytte i samfunnsnyttig virksomhet.

Men mange eldre føler seg unyttige. Lediggang er roten til følelsen av kjedsommelighet. Å oppleve ensomhet og ofte alenegang de siste leveårene er ikke noe vi ønsker oss. Å være aktiv både sosialt, mentalt og fysisk er helsebringende. Og det gjelder både for den som yter som den som nyter, både for den som har kapasitet til å organisere aktivitetene og den som har gleden av å delta.

Det er selvsagt ikke aktuelt at pensjonister skal involveres i sykebehandling. Men en sentralt oppgave for våre fagfolk innenfor helse er det proaktive arbeidet, dvs det å være i forkant og forebygge sykdommer. Og på dette området kan pensjonister avlaste og bistå våre profesjonelle helsearbeidere.

Kommunens tiltak. IØK har blant annt utarbeidet en kommuneplan - Sammen om framtid - der eldres situasjon blir omtalt.. Kommunen arbeider også med prosjektet Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre. Målsetningen er å skape et mer aldersvennlig samfunn, der flere eldre får bruke sine ressurser. De anser det som viktig å mobilisere den store seniorressursen vi har i kommunen. Videre har våre lokale myndigheter utarbeidet en frivillighetsmelding der de gir uttrykk for at frivilligheten bør være en bærebjelke i lokalsamfunnet. I denne meldingen diskuterer man frivillighetens rolle på alle samfunnets områder, fra idrettslag til historielag En spørreundersøkelse er også gjennomført.

Våren 2022 ble det i tillegg nedsatt tre arbeidsgrupper med den målsetning å utarbeide konkrete arbeidsplaner for kommunens videre arbeid med helse, aktiviteter og kosthold for eldre. (Undertegnede er medlem av en slik arbeidsgruppe). Vi må anta at disse ikke bare blir akademisk diskusjonsgrupper, men vil initiere konkrete endringer, en effektivisering og forbedring av dagens eldreomsorg.

Dagens frivillighet. Frivilligheten i IØK yter en stor innsats på mange områder i vårt lokalsamfunn. Hvis pensjonistene i vår kommune yter den samme innsatsen i lokalsamfunnet som den øvrige befolkningen i sine kommuner, bidrar de med mer enn 210 millioner kroner til velferden i vår kommune gjennom frivillig arbeid! (Se NyAnalyse, 2017). Men potensialet er så mye større.

Samarbeid. Det ville være interessant om IØK kunne være en pionerkommune når det gjelder å skape en god samhandling mellom den faglige helsemyndighet og frivilligheten. Det er som nevnt mange gode tiltak og aktiviteter som finner stede i dag, men disse må samordnes, systematiseres og effektiviseres, noe som må gjøres av de kommunale myndigheter. Man må innhente detaljert informasjon og kunnskap om disse aktivitetene og utarbeide gode planer for hvordan dette arbeidet kan videreføres og videreutvikles.

Det kan også være en ide å undersøke hva andre kommuner har fått iverksatt. Hva er "best practice"? Et eksempel: Hvordan har Kristiansand kommune gjennomført målrettet arbeid for pårørende for alle aldersgrupper. De ble kåret til årets pårørendekommune i 2021.

Et forslag. God helse hos det stadig økende antall eldre er noe som engasjerer mange. 2022 er frivillighetens år, så en ide kan være å innkalle til et åpent møte der representanter for relevante organisasjoner i kommunen blir invitert. Et slikt møte bør finne sted denne høsten, mens arbeidsgruppene fortsatt er etablert. På denne måten vil man få involvert de frivillige organisasjonen i dette arbeidet og få satt igang dette systematiske samarbeidet mellom frivilligheten og våre lokale helsemyndigheter. Dette vil være en god anledning til å starte innhentning av detaljert informasjon om organisasjonenes arbeid og få en diskusjon om veien videre. Initiativet til et slikt møte bør komme fra de lokale myndighetene, gjerne i samarbeid med vårt Eldreråd.

Så quo vadis IØK - hvor går nå veien videre?

Per Gathen

Sekretær i Eideberg Pensjonistforening

Medlem av arbeidsgruppa Helse.