Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

En reise i utvandrernes liv på Norsk Utvandrermuseum 05.06.2019

Det ble en kjempekoselig dag på Norsk utvandrermuseum, selv om det kom noen få dråper fra en grå himmel. Takk til de fantastiske guidene som fortalte historier om hver enkelt bygning på område fra "over der" og om Den norske Amerikalinjen.

Det ble en annerledes dag med kunnskap, engasjement og trivelig prat over matpakke.

Det ble en annerledes dag med kunnskap, engasjement og trivelig prat over matpakke.

Kindrehuset

Dette huset ble bygget i 1873 for Johannes A. Hellestvedt, som var den første presten i den første norsk lutherske kirke i Cass county, Nord-Dakota. Mellom 1873 og 1876 ble dette huset brukt som kirke, poståpneri, kontaktkontor, skole og til kommunestyremøter, samtidig som det var bolighus. Senere ble huset overtatt av Perhus-familien fra Hallingdal. Før det kom til Utvandrermuseet i 1955, hadde huset i tillegg vært både pionérmuseum og lokal møteplass.

Lindahl-»kornkrybba»

«Kornkrybba» er den norsk-amerikanske betegnelsen på corn crib. Denne kommer fra Coon Valley-området i Wisconsin. Kornkrybbene ble et vanlig hus også på de norske farmene i Amerika, selv om de er fremmedartet i forhold til norsk byggeskikk.

GUNDERSONSTUA

Knut Gunderson var en husmannsgutt fra Krødsherat som emigrerte til Amerika i 1882. To år senere slo han seg ned i Otter Tail County, Minnesota. Han giftet seg med Maria Ramstad i 1888 og de flyttet inn i hans vesle tømmerstue. De fikk etter hvert 11 barn, hvorav 9 vokste opp. Knut og Maria bodde i denne stua til 1894, da de bygde seg et større og bedre hus. Stua ble så brukt til grøneri frem til 1909, og deretter som sommerkjøkken frem til 1937.

Bjørgo-grøneriet

Grøneriet ble bygget i 1870-årene av Sjur L. Bjørgo. Han kom opprinnelig fra Voss og reiste sammen med sin kone Ingeborg til Amerika i 1866. Etter en tid i Wisconsin slo han seg ned i Iowa hvor han var farmer fra 1873 til 1923.

Sacquitne-låven

Låven kommer fra Highland, Iowa, og ble bygget av Snåre Larsson Såkvitne, som utvandret fra Granvin i 1856. Låven er laftet i to etasjer med steinkjeller og har et påbygg i reisverkkonstruksjon.

Bjørgohuset

Huset ble bygget i 1902 av Iver Takle, som var en 2. generasjonsinnvandrer fra Norge. Det stod i nærheten av Highland, Iowa. Her boddeGunvald og Mari Tollefsrud Ingvalson frem til 1916. Da overtok Bjørgo-familien huset; først Elias, og senere sønnen Lloyd. Huset var i bruk frem til 1977.

Oak ridge-kirken

§Kirken ble bygget på et høydedrag utenfor Houston, Minnesota, omtrent 30 km vest for elven Mississippi og 35 km nord for grensen til delstaten Iowa. Byggherren var nordmanne Ole Haraldsen og året var 1896. Menigheten ble dannet av åtte familier. På det meste; på 1920-tallet, hadde menigheten 75 medlemmer. Kirken var i bruk fra 1896 til 1967. Da ble menigheten oppløst, men kirkegården holdes fremdeles i hevd. Kirken stod ubrukt frem til 1992. Da ble den donert til museet, demontert og sendt til Norge. I dag brukes kirken til gudstjenester, vielser, konserter og andre kulturarrangementer.

Leet-christopher skole

Skolehuset ble bygget i 1882 i Letcher, Sanborn county i Sør-Dakota, et område med mange norske innvandrere. Skolen ble også benyttet som teatersal og møtested for lokale arrangementer. Bygningen var i bruk som skole helt frem til 1968.

Håndkjerrepionerene

Om håndkjerrepionerene og Torleif S. Knaphus (1881 – 1965)

Fra 1847 begynte medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) å bosette seg ved Salt Lake i det som i dag er Utah i USA. Mange var europeiske innvandrere. Mellom 1856 og 1860 lastet ca. 3000 av disse alle eiendelene sine på kjerrer som de dro for hånd fra Missourielva til Salt Lake City. Det er en strekning på over 2100 kilometer.

I 1926 laget den norskamerikanske skulptøren Torleif S. Knaphus en statue til minne om disse innvandrerne. Han kalte den «Håndkjerrepionerer». Statuen her ved Norsk Utvandrermuseum er en nøyaktig kopi av originalen. En større utgave ble avduket i Salt Lake City i 1947, under feiringen av at det var hundre år siden de første mormonerne ankom Salt Lake.

Torleif S. Knaphus ble født i Øvre Vats i Rogaland i 1881. Som ung studerte han i Oslo under den kjente kunstneren Harriet Backer. I Oslo ble han medlem av mormonkirken. Han utvandret til Salt Lake City i 1906, og studerte senere i Paris, Chicago og New York City.

Etter hvert ble Knaphus en meget kjent kunstner. Han uttalte likevel at sitt livs viktigste bedrift ikke var kunsten, men sin familie og sin omfattende slektsgransking. Han hedret sine forfedre og var stolt av sin norske herkomst. Torleif Knaphus døde i 1965, 83 år gammel. Skulpturene hans er å finne på mange steder i Nord-Amerika.

Den Norske Amerikalinje

En utstilling om båtene, mannskapet og passasjerene

I 1910 ble Amerikalinjen stiftet for å utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen med Amerika og pleie forbindelsene til nordmenn og norskættede i USA.

Linjens første skip "Kristianiafjord" la ut på sin første tur fra Norge over Atlanteren 7. juni 1913 og ankom New York 10 dager senere. Senere på sommeren begynte søsterskipet "Bergensfjord" sine seilinger og en direkte passasjerrute mellom Norge og Amerika var et faktum.

Helt fra begynnelsen ble linjens passasjerskip regnet som Norges fineste havgående fartøy. Deres avganger og ankomster ble behørig omtalt i avisene og store folkemengder møtte opp hver gang skipene la fra kai. De ble omtalt i radioprogrammer, avbildet i nyhetsfilmer som ble vist på kino, og senere også på fjernsyn.

N.A.L.'s skip var også en yndet arbeidsplass. Menn og kvinner fra hele Norge søkte arbeid om bord. Noen mønstret på for noen få måneder, andre arbeidet for N.A.L. i flere tiår.

I dag er fortidens storhet og glans borte. Men i sju tiår var Den norske Amerikalinje sjøfartsnasjonen Norges stolthet. Den dag i dag er det mange, både i Norge og Amerika, som husker navnene "Stavangerfjord", "Bergensfjord", "Oslofjord", "Sagafjord" og "Vistafjord".