Vikersund Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Buskerud

Pensjonistforbundet

  Han understreket at det er en utmerkelse som tildeles medlemmer som har gjort en betydelig innsats i organisasjonen. Hellum ble hedret for sin innsats som leder i Vikersund, og Hanne Raaen for forskjellige tillitsverv, både i lokalforeningen og fylkesforeningen.

   Året etter fikk Randi og Hilmar Hellum overrakt hedersbevisningen «Årets vikersunding». De fikk prisen for sin innsats på flere områder i lokalsamfunnet. De har utmerket seg med omsorg og medmenneskelighet, het det i begrunnelsen. Prisen deles ut av Vikersund Vel og Vikersund Handelsstand.

Dypdykk i arkivet

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for tillitsvalgte i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

Knall blå himmel og sommervarme i fjellheimen da konkurransen i stigegolf ble avviklet. 

Rondablikk2

Gårdshistorie og servering av rømmegrøt og spekemat i Heidal.

Rondablikk4

Vi fikk høre hvordan Heidal ysteri og den spesielle rauosten (brunosten) ble reddet.

Rondablikk3

Alle benyttet det flotte været og området til turer, de sprekeste helt opp til Sukkertoppen på 1213 meter. Der fikk de utsikt til tre nasjonalparker, Rondane, Jotunheimen og Langsua.

**Storslagen natur**

Det er et fjellområde med storslagen natur, midt i Peer Gynts rike. Fra hotellet er det utsikt til mer enn 10 topper over 2000 meter. Vi var velsignet med et praktfullt vær, både god temperatur og vindstille. Det ble en høsttur i høyfjellet i sommerklær.

Turkomiteen fikk rosende omtale og applaus for opplegget. En behagelig busstur med Leif bak rattet og stopp allerede på Hadeland. Der var det servering og komiteen hadde sørget for ambulerende bevilling og serverte uten bruk av målebeger.

Konkurranser hører også med på pensjonistturer. På bussen var det quiz, der det var viktig å skjerpe hukommelsen og knytte begivenheter til årstall. Hotellets uteområde egnet seg godt til stigegolf, der både innsatsen og oppslutningen var topp.

**Kulturhistorie**

Vi fikk også med oss interessant kulturhistorie. En dagstur gikk til gården Harildstad Søre i Heidal i Sel kommune. Gården er tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa, og fredet allerede i 1923.  I 1899 var det 14 hus på gården, i dag er antallet redusert til fem, alle fra slutten av 1700-tallet. Bygningen ligger rundt et koselig tun i de bratte bakkene ned mot elva Sjoa.

I de koselige stuene, der historien både satt i veggene og hang på veggene, fikk vi servert nydelig rømmegrøt og spekemat – alt laget på tradisjonelt vis.

**Reddet fra skraphaugen**

Turen gikk videre til Heidal og besøk på Heidal ysteri. Det er historien om hvordan ei ung jente og et samlet bygdesamfunn reddet et gammelt ysteri fra Skraphaugen. I 1992 fikk det gamle ysteriet, som produserte den spesielle brunosten (rauosten), innhentet av rasjonalingsekspertene fra Tine meieri. I 1995 ble produksjonsutstyret kastet på skraphaugen og produksjonen overført til et større anlegg.

Det provoserte ei ung jente på ysteriet, som gikk til lokalavisa, og snart hadde hun hele bygda med seg i kampen mot meierigiganten. Alle savna osten og var forbanna på Tine.

Resten er som et eventyr, de fant igjen det meste av utstyret og etter kjempeinnsats kom produksjonen i gang igjen. De slo fast at osten deres var kultur, og de har lykkes.

Hjemturen gikk i det samme flotte været og med en god lunsj på Biri.

Tur i Peer Gynts rike

Ekstra glede var det etter å ha levd med restriksjoner i halvannet år, uten turmuligheter eller andre medlemsaktiviteter.

Men turen hang i en tynn tråd. To døgn før avreise fikk turkomiteen beskjed om at Grotli høyfjellshotell var stengt på grunn av koronasmitte. Etter krisemøte og 48 timers hektisk aktivitet klarte reisekomiteen å finne fram til nytt reisemål. Det ble Loen i Nordfjord og Hotell Loenfjord, en vellykket erstatning. Der fikk vi fire trivelige dager i en naturperle og i flott sensommervær.

**Strålende vær**

Turen ble ca. 43 mil lang, men med flere stopp underveis. Den første på E16 ved Sperillen, nær Nes i Ådal, Der sprettet turkomiteen flere kartoner med rød og hvit væske, servert sammen med kjeks. En flott start på turen og strålende vær.

Videre gikk turen til Beitostølen, der vi inntok en deilig lunch og kaffe. Deretter over Valdresflye, en flott tur over fjellet i strålende sol. Faktisk var det rundt 20 varmegrader på høyfjellet og vi kunne ta pauser med benstrekk i bare sommerklær.

Årets reisekonkurranse ble delt ut på bussen. Den førte til hodebry for flere, og ikke bare det; enkelte fikk huepine og søvnløse netter. I år var det en snekker som skapte størst problemer. Det vil si flytting av en eneste list for å få riktig svar.

**Mektige fjell**

Loen var et fint utgangspunkt for å oppleve de mektige fjella omkring og utflukter til Geiranger og majestetiske Dalsnibba på 1500 meter. Loen Skylift ligger bare 500 meter fra hotellet. Flere av medlemmene benyttet anledningen til å ta pendelbanen fra fjorden og opp til fjellet Hoven, 1011 meter over havet. Det er en av de bratteste pendelbanene i verden, med en fantastisk utsikt.

Dagsturen til Geiranger og ned den spektakulære veien med hårnålssvinger på rekke og rad ble en opplevelse, og en smule nervepirrende. Leif sørget for å få oss trygt både opp og ned, mens vi andre kunne nyte utsikten, eller se ned i bussgulvet. Nede i Geiranger fikk vi oppleve anløp av cruiseskip, og fikk se hvordan det gigantiske skipet snudde i den trange fjorden.

**Ut på stupet**

Neste etappe gikk til Dalsnibba, der man på 1500 meter får en fantastisk utsikt. Veien opp til Dalsnibba er et av de mest ambisiøse veiprosjekter i Norge. Ut på stupet består underlaget av åpen rist og rekkverk av glass, et platå som ble åpnet for fem år siden. Derfra ser man 500 meter rett ned og med utsikt over snødekte fjelltopper og helt ned til Geirangerfjorden. Det ble en opplevelse, riktig nok i korte perioder, mellom tåkeskyene som kom i stor fart i høyfjellet.

Siste ettermiddag var det klart for «trappegolf». Spillet gikk på plenen utenfor hotellet, i bruset fra Loelva. Resultatene var noe varierende, men det ble to suverene vinnere på samme poengsum, Kjersti og Eva. De fikk både applaus og premie under sammenkomsten om kvelden. Det samme fikk vinnerne av reisekonkurransen, Astrid og Knut.

**Hjertelig takk**

På turen hjem fikk vi med oss en liten fergetur og veien gikk om Lærdal, der vi tok en pause, før vi fortsatte over Hemsedalsfjellet til Skysskroa på Gol. Der fikk vi et solid måltid før siste etappe til Vikersund. Reisekomiteen, Leif, Reidun og Karin, fikk fortjent applaus og hjertelig takk for flott opplegg og fint gjennomført tur.

Etter å ha kommet ned alle hårnålssvingene ble det et hyggelig besøk i Geiranger.

DSC_0129

DSC_0178

Leif hadde full konsentrasjon for å komme ned fra Dalsnibba. Vi andre kunne  nyte utsikten.

Dalsnibba 2

Det var ikke bare pensjonistforeningen som besøkte Geiranger denne dagen og de fleste kom sjøveien.

DSC_0123

Flott tur høyt og lavt på Vestlandet

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Dypdykk i arkivet

Andre nyheter