"Bo trygt hjemme"- reformen

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsningsområder: 

·      Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap

·      Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger

·      Kompetente medarbeidere

·      Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Reformen kom i form av en stortingsmelding på siste dag i Stortingets vårsesjon. Stortinget vil derfor først behandle meldingen høsten 2023.

Pensjonistforbundets innspill

Pensjonistforbundet har deltatt på samlinger, innspillmøter og gitt skriftlige innspill til reformen. Sterkt forenklet har våre innspill vært at:

·     Alle har et ansvar for egen alderdom, men myndighetene har også et ansvar med å bistå med informasjon, finansiering, tiltak og løsninger.

·     Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig må aldri gå på bekostning av tjenestetilbudet de har behov for.

·     Reformen kan ikke være en erstatning for andre nødvendige tjenester, men en reform som tilfører ressurser som kan forbedre og forenkle tjenestene.

·     Reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag. Å legge til rette for at flere kan bo trygt i eget hjem, vil redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

·     Planarbeidet i kommunene må understøtte målet om et aldersvennlig samfunn både i tomteprioriteringer og utbyggingsprosjekter, og i planlegging av velferdstjenester og omsorgstilbud.

·     Det er både behov for å tilpasse eksisterende boliger og å bygge flere nye tilgjengelige boliger. Kommunene må ta et større ansvar for at boligtilbudet møter boligbehovet. Behovet er særlig et stort i distriktskommuner.

·     Eldre har ulik helse, økonomi, evne til å innhente informasjon og tilgang på egnede boliger. Derfor er det behov for statlige tilskuddsordninger.

·     Husbanken må brukes aktivt som kunnskapsaktør og tilskuddsinstitusjon for både enkeltpersoner og kommuner.