Avisinnlegg

«De siste månedene har vært en vanskelig tid, spesielt for de eldre. Mange har vært isolert innenfor husets fire vegger, med få muligheter til sosialt samvær med venner, barn og barnebarn. Hjemmeværende eldre er blitt rammet ekstra av koronasmitten. Tiltakene for å begrense smitten har ført til økt ensomhet og skapt følelsen av utenforskap. Nå får vi håpe at denne vonde perioden går mot slutten, normaliteten vender tilbake, og vi kan begynne å planlegge for en bedre framtid. Et spesielt problem for en del eldre er at mange fortsatt er digitale avholdsmenn og avholdskvinner. Dette har vært spesielt vanskelig i denne koronaperiode da den digitale verden har blitt viktigere enn noen gang før. Noen har hevdet at man nærmeste kan føle seg som en tilreisende i sin egen samtid. Man føler seg utenfor. Dette er et problem for en stor del av den norske befolkning og er ikke bare knyttet til denne koronasituasjonen. Dette har også store samfunnsmessige implikasjoner. Hvis vi antar at vår region (tidligere Eidsberg kommune) har en aldersfordeling som gjenspeiler Norges befolkning, vil det være ca. 2 000 alderstrygdede i regionen. Ifølge SSB sine befolkningsframskrivninger for Norge vil antallet som er 70 år og eldre dobles, antall 80+ vil tredobles og antall 90+ nærmere firedobles innen 2060. Dette vil blant annet medføre at det kun vil være to arbeidsføre for hver arbeidsfør om 30-40 år. Trass i oljeformuen vil vi med en slik utvikling neppe kunne bevare velferdsstaten slik vi kjenner den. Vi må forsøke å utsette behovet for pleiehjelp. Å bygge en pleieplass vil koster ca. fire millioner kroner. Utgiftene til å drifte en slik pleieplass har man beregnet å koste ca. en million per år. Hvis vi klarer å utsette de eldres behov for slike pleieplasser et par år, vil samfunnet spare store summer. Så hva kan vi gjøre lokalt for å avhjelpe en slik situasjon? All forskning viser at våre mentale og fysiske evner er nært knyttet til våre mellommenneskelige relasjoner og våre mentale og fysiske aktiviteter. Vi får en bedre alderdom og et lengre og lykkeligere liv ved å fremme slike aktiviteter. De eldre er en gruppe der aktivitet er avgjørende for å bevare psykisk og fysisk helse og sosial inkludering. Det vil være til fordel både for myndighetene og for den enkelte pensjonist at man klarer å utnytte pensjonistenes arbeidskraft og arbeidsevner. Å bli pensjonist vil ikke si at man blir fullstendig arbeidsufør. Vi synes det er på tide å anerkjenne de eldres kompetanse og livserfaring. Så derfor vil vi appellere til politikerne i vår nye storkommune og be dem om å begynne å snakke med de eldre og ikke bare om dem. Kommunen må engasjere seg i et samarbeidsprosjekt med de eldres organisasjoner med den målsetning å skape en aktiv alderdom for kommunens innbyggere. Varaordføreren i kommunen holdt foredrag på vårt siste pensjonistmøte i februar der hun ga uttrykk for et ønske om samarbeid. Det må også være mulig å få til et nærmere samarbeid med andre frivillige organisasjoner i regionen. Når normale forhold blir gjenopprettet, vil vi i Eidsberg Pensjonistforening med stor glede ta del i et slikt samarbeid med kommunale myndigheter og de øvrige frivillige organisasjonene i vårt område. Men kanskje dette arbeidet bør begynne allerede i morgen ettersom denne unntakssituasjonen kan vare en tid. Vi stiller opp! Styret i Eidsberg Pensjonistforening»