Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Pensjonistforbundet

infobrev 3-2021.doc

Kopi av Foreningens utlegg i henhold til innvilget søknad v4.xlsx

påmelding.docx

210304 Brev Datastuer.pdf

Datastue plakat.pdf

Standspakke.pdf

PF Vervetur Østersjøens perle -Rugen  Hansabyen Stralsund apr22 tilbud.pdf

møtebok150221.docx

Innkalling220321.docx

Vedlegg

Infobrev 3-2021

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Ansatte og tillitsvalgte

Arrangementer

Kunnskapsbasen

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

Nyheter

Kontakt oss

Nettbutikk

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

Trygdeoppgjøret nærmer seg, hvor årets pensjonsøkning bestemmes. Pensjonistforbundet mener at departementets beregningsmetode for pensjonsutbetaling vil gi lavere vekst enn Stortingsflertallet forutsatte da de besluttet en bedre pensjonsregulering i år.

Siden 2011 har pensjonene blitt oppregulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent.

**I 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.**

I tillegg er det vedtatt at pensjonistene skal få en særskilt kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020.

## Stikk i strid med stortingsvedtak

Til tross for at pensjonsreguleringen er bestemt gjennom folketrygdloven, så foreslår departementet å ikke endre denne delen av folketrygdloven nå.

De foreslår heller å endre _forskriften om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden_ på en slik måte at det fastsettes en «særskilt lønnsvekst» i 2021 som gir et resultat der «lønnsvekst fratrukket 0,75-prosent» gir en økning i tråd med endringene som er vedtatt.

**Departementet presenterer en beregningsmetode som vi mener strider mot Stortingets vedtak, og som gir en lavere pensjonsregulering enn vi forventer.**

I vårt høringssvar kritiserer vi derfor departementets beregningsmetode og presenterer vårt syn på hvordan pensjonene skal oppreguleres i 2021, på en måte som er i henhold til de vedtak som er fattet av flertallet på Stortinget.

## Full korrigering

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 6,53 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,83 prosent fra 1. mai 2021.

Vi kjemper for at pensjonistene skal få en pensjonsregulering i 2021 som er i tråd med de vedtakene som er fattet, og med full korrigering for at det ble lagt til grunn en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

**Her er regnestykket som viser forskjellen:**

*   En gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner per år vil øke til 266.325 kroner fra 1. mai 2021 med Pensjonistforbundets metode.
*   Med departementets foreslåtte metode vil pensjonen øke til 262.075 kroner fra 1. mai 2021.
*   Differansen utgjør 4250 kroner i årlig pensjon.

## Gjenstår å se hva som skjer

Selve trygdeoppgjøret skal gjennomføres 20. mai, så først da vet vi endelig fasit på hva pensjonsreguleringen blir i år.

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til departementet, [du kan laste ned en kopi i vår oversikt over innsendte høringssvar](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

- Beregningsmetoden strider mot stortingsvedtak

Skattemeldingen for 2020 legges ut digitalt mellom 16. mars og 7. april. Du vil motta en e-post eller SMS når din skattemelding er tilgjengelig. Utsendelsen på papir starter først 7. april. 

Skattemeldingen er en oversikt over det Skatteetaten «tror» du har tjent og eier i 2020. Her får du en foreløpig beregning av skatten for 2020, og hvor mye du får igjen på skatten eller eventuelt skylder i restskatt.

De fleste opplysninger er allerede ferdig utfylt i skattemeldingen. Men det kan være feil i skattemeldingen, eller fradrag som du har krav på som du må fylle inn selv.

Du bør derfor sjekke at opplysningene i skattemeldingen stemmer. 

## Nylig blitt pensjonist?

*   Når du går fra å være lønnsmottaker til å bli alderspensjonist, er det viktig å endre skattekortet slik at det blir oppdatert med din nye inntekt som pensjonist. Hvis ikke vil du som regel bli trukket mer i skatt enn nødvendig.
*   Hvis du ble pensjonist i løpet av 2020 og ikke justerte skattekortet ditt, vil du antagelig få tilbake på skatten det som ble trukket for mye i fjor. Som fersk heltidspensjonist bør du justere skattekortet ditt for 2021 og endre dersom det fremdeles står at du skal motta lønnsinntekt. Du kan endre skattekortet ved å [logge inn på Skatteetatens nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort).
*   Dersom du fremdeles er i jobb, men har starter å ta ut alderspensjon, bør du huske å oppdatere skattekortet ditt med din nye samlede inntekt. 
*   Oppdater også skattekortet ditt dersom det skjer andre endringer som påvirker din fremtidige inntekt, som å ta ut hel eller delvis AFP, eller ved overgangen fra uførepensjon til alderspensjon. 
*   Når du blir pensjonist må du også passe på at enkelte fradrag du hadde som lønnsmottaker ikke lenger er oppført i skattekortet. Det kan være fradrag for fagforeningskontingent og pensjonsinnskudd fra arbeidsgiver. Fradrag for fagforeningskontingent gjelder kun yrkesaktive lønnstakere. Pensjonister har ikke krav på fradrag for fagforeningskontingent, eller for kontingenten til Pensjonistforbundet. 

## Har du krav på flere skattefradrag?

Det meste i skattemeldingen er ferdig utfylt, men enkelte fradrag må man selv opplyse om i skattemeldingen for å få fradrag. Lurer du på om det er noen utgifter du har hatt som kan gi fradrag i skatten? Skatteetaten har en fradragsveileder på sine nettsider som kan være nyttig for å se om det kan være fradrag som er relevante for deg. 

[Trykk her for å prøve Skatteetatens fradragsveileder.](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/fradragsveilederen)

## Langtidsopphold på institusjon 

Bor du eller din partner på sykehjem, blir betalingen for oppholdet beregnet ut fra den nettoinntekten du/ din partner har. 

Beregningen er foreløpig og kan bli justert når skatteoppgjøret for inntektsåret er klart.

En utfordring er at de fleste trekkes for mye i skatt gjennom året, slik at man får penger tilbake i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Da blir nettoinntekten høyere enn det som ble lagt til grunn for den opprinnelige egenbetalingen. Er det betalt for lite, får man en tilleggsregning fra kommunen – og i motsatt fall: Er det betalt for mye, får man en tilbakebetaling. 

Det kan være verdt å merke seg at dersom du selv eller din partner bor på institusjon og får tilbake en del penger på skatten, kan det altså bety at du senere får et tilleggskrav fra kommunen.

Skattemeldingen for 2020:  Tips til deg som er pensjonist

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Infobrev 3-2021

Vedlegg

Relaterte artikler

Andre nyheter