Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

Dagstur gjennom nord-østre del av Finnskogen med omvisning i tre Våler-kirker den 13.06.2019.

Mye av teksten har jeg funnet på nettet ved å søke opp de forskjellige plassene. Bildene er tatt av Jonny Nordby med unntak av minnelunden for Mariakirken

Våler kirke

Turen startet fra parkeringsplassen utenfor Forstmann på Skogmuseet i Elverum. Vi ble i alt 12 personer med godt humør selv om været var overskyet med noen få dråper som dalte ned.

Første stopp var Våler kirke. Denne er en av Europas største trekirke.

Vi fikk først høre om Mariakirken som ble bygget som stavkirke nede ved Glomma i 1022.De antar at Storofsen i 1789 gikk sterkt ut over kirken og at det da ble bestemt at kirken skulle flyttes. Det er en minnelund nær det gamle kirkestedet i dag.

I 1804 ble det gitt tillatelse til å oppføre en ny kirke en kilometer lenger nord. Denne ble vigslet i 1806.

Natt til 29. mai 2009 brant Våler kirke ned til grunnen. Det var en hvitmalt, tradisjonell korskirke med høyt tårn. Brannen var påsatt, og det er fremdeles en uløst sak.

Nesten umiddelbart startet debatten om hvor den nye kirken skulle stå, - og ikke minst om hvordan den skulle se ut. Det ble mange tøffe tak og lokale stridigheter, men også mye glede, stor dugnadsånd, stolthet og mot i månedene og årene som fulgte. Høsten 2011 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Norgeshistoriens nest største arkitektkonkurranse resulterte i 239 deltagende arkitekter fra 23 land, - og valget falt på Espen Surneviks bidrag «En med to av tre» (En kirke, to tårn og bygget av tre). Martin M Bakken fikk anbudet og startet byggingen 19. november 2013. Den nye kirken skulle plasseres like øst for den gamle nedbrente kirken. Kirken er bygd med to kvadratiske tårn. Det største 24 meter og som inneholder selve kirkerommet. Det minste er 12 meter høyt og inneholder dåpssakristiet i kirken

I det minste tårnet henger klokkene. Minste klokka veier 200 kg. Har en diameter på 70 cm i bunnen og er stemt i D. Den store klokka veier 345 kg. Diameteren er 84 cm og stemt i H.

Samtidig som byggingen av den nye kirken startet, ble grunnmuren på den gamle kirken bygget opp igjen på dugnad. Den gamle grunnmuren ble pulverisert av varmen fra brannen.

Den nye kirken er reist i stål, med kledning i ubehandlet malmfuru, - og innvendig panelt med bjørkefinér. Den nye kirken har en grunnflate på 800 m2 med 350 faste sitteplasser. Et Rensch orgel med 1862 piper, og 31 orgelstemmer, har en sentral plassering i kirken, og fasaden er blitt til gjennom et samarbeid mellom orgelbygger og kunstner.

Våler kirke er gjennomført i vår tids formspråk med en usedvanlig håndverksmessig kvalitet. Det er blitt et imponerende og flott kirkebygg som til fulle tjener sin hensikt. Arkitekt Espen Surnevik og utsmykker Espen Dietrichson har gjennom et tett samarbeid skapt et luftig, tidløst og unikt uttrykk.

Noe av det gamle interiøret fra den gamle kirken har med mye om og men fått plass i den nye kirken. Altertavlen og døpefonten er fra Mariakirken

Grunnsteinen ble lagt ned av to konfirmanter 14. mars 2014. 24. mai 2015 kunne biskop Solveig Fiske innvie den nye kirken. 

Kirken opplever et «pris-dryss» uten sidestykke.

-   Årets Bygg i 2015

-   Innlandets Trepris i 2016

-   Internasjonal pris for «Best religious building» 2016

-   Statens byggeskikkpris 2016

Risberget kirkesal

Etter omvisningen i Våler kirke, satte vi oss på bussen og kjørte videre til Risberget kirkesal. Her fikk vi kaffe og rundstykker i skolebygningen som ligger i bygget ved siden av kirkesalen. Denne skolen ble nedlagt i 1963. Ved siste stortingsvalg, bodde det 40 personer i Risberget.

Risberget kirkesal på Finnskogen (i Våler kommune) ble bygget i 1862 og sies å være den eneste i sitt slag her i landet. Selve bygget ligner et vanlig toetasjes hus bortsett fra takrytteren, eller klokkehuset, som det kalles på menighetens nettside. I 1. etasje var Risberget gamle skole samt en leilighet, mens selve kirkesalen, med 60 plasser, er i 2. etasje.

Både lokalet og inventaret er noe endret opp gjennom årene. Klokkehuset kom til i 1899, og kirkeklokken noen år senere. Alterbildet er en kopi av Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet ble malt av Helene Gundersen og avduket i 1925. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Den ble tatt i bruk i 1938.      

Skåla i døpefonten er flott utsmykket. Her står det – «La de små barna komme til meg»                                                    

Orgelet er et digitalorgel (Cantor) fra 1992, og kirkeklokken er fra 1905.

Orgelet som her er avbildet er fra den gang det var skole her.

Messehaklene er de to eldste som har blitt brukt i Risberget kirkesal. Disse ble funnet på loftet i bygningen. Stolene ble gitt av Bjørn Risberg i 2004 og 2007.

I forbindelse med 150 års jubileet i 2013, ble det innviet et gravferdsrom i det gamle skolelokalet i 1. etg. Dette rommet skal være religionsnøytralt, når man fjerner korset på veggen og henger et klede foran på prekestolen.

Gravberget kirke

Turen gikk så videre til Gravberget kirke.  

I dag bor det kun 50 personer i Gravberget.

Skolen ble nedlagt i 1988 og brukes i dag som forsamlingslokale.

Gravberget kirke er ikke bare et kultsted for troende, men også en kultkirke for arkitekturinteresserte. Denne nordligste av finnskogkirkene er en av Norges mest særpregede etterkrigskirker der den ligger (eller står) i relativt åpent landskap sammenlignet med omgivelsene ellers. Gravberget kirke er designet etter grantreets ranke form, og er i slekt med både gamle stavkirker og vår egen tid.

Området ved Gravberget ble ryddet av finner, og familien Kiær kjøpte skogområder der i 1856 og bygget Gravberget gård, der det ble innredet kirkestue. Det sies imidlertid at det var kirkelig aktivitet også før det, og at presten døde under en pest i 1719 etter å ha gravlagt 70 finner i en massegrav. Skogen ble etter hvert overtatt Gravbergsskoven Aktieselskab (Borregaard), som ønsket å bygge en kirke for menigheten. Arkitekt Magnus Poulsson ble kontaktet i 1952, og hans kirke ble finansiert av Borregaard og gitt til kommunen. Det finnes for øvrig utkast som er svært forskjellige fra det endelige resultatet. Gravberget kirke har 154 plasser og ble innviet den 30. oktober 1955 av biskop Kristian Schjelderup.

Grunnflaten er nærmest kvadratisk, og tårnoverbygget (takrytteren), som også har kvadratisk grunnflate, er stilt diagonalt i forhold til selve bygget. Det blir altså pyramide diagonalt over pyramide, og fra kirkegårdsporten i steingjerdet går man rett på inngangen på hjørnet av bygget.

Kirkerommet er kvadratisk, men altså med midtgang på diagonalen, og benkene er stilt skrått i forhold til midtgangen. Kirkerommet er i det vesentlige dekorert av Thorstein Rittun og Dag Frogner, og da blir det ikke akkurat mørkt og humørløst. Det er figurmalerier på galleribrystningene (som i en rekke østerdalskirker) og marmorerte søyler. En anekdote forteller at Rittun prøvde seg på et korsfestelsesbilde før Poulsson bad ham om å holde opp med det der. Kanskje er det en omarbeidet versjon av denne figuren vi ser på galleribrystningen under orgelet. I sakristiet er for øvrig et korsfestelsesbilde i nær kopi etter Guido Reni.

Orgelet (fra 1973) er fra Norsk Orgel- og Harmonium fabrikk, og kirkeklokken er fra 1896, gitt i gave til den daværende kirkesalen på Gravberget gård. Orgelet er plassert over inngangen til kirken.

Takmalerier av lekende engler.

Takmalerier av lekende engler.

Kirken er flott dekorert

Kirken er flott dekorert

Gravberget gård

Turen ble avsluttet på Gravberget gård med hyggelig prat og med nydelig middag.

Men jeg må ha med litt historie om gården også;

Gårdens historie har i mer enn 150 år vært et naturlig sentrum i skogsbygda med samme navn. Gården ble bygd av Kiær-familien med partnere i årene 1858-60 som bestyrerbolig og administrasjonsgård for de veldige skogstrekningene de nylig hadde overtatt i området. De tre tidligere brukene Mortenstuen, Sjurstuen og Arstuen ble revet for å gi plass til det nye storgårdsanlegget som med sine 90 dekar dyrket mark ble det største gårdsbruket i bygda.

Hovedbygningen inkluderte eget skolerom, kirkesal og to rom som var forbeholdt tilreisende. I 1903-04 ble den karakteristiske peisestua bygd på. Skoledriften på gården vedvarte til ny skole var ferdig i 1870, mens kirkesalen var i bruk til innvielsen av den nye kirka i Gravberget i 1955.

Eierne etablerte veiforbindelse og opprettet en privat postrute til Gravberget på 1870-tallet. Det offentlige postvesenet overtok etter hvert driften av postruten. Postkontoret ble lagt til Gravberget gård. Her ble det også åpnet landhandel, og i 1893 ble det i tillegg anlagt en bakerovn på gården som baker K. Næstad fra Elverum besøkte hver fjortende dag. Dermed ble Gravbergs-gården en naturlig del av dagliglivet så vel som yrkeslivet til gravbergingene.

Bestyreren av Gravbergskogen hadde dessuten en lederrolle som gikk langt utover de administrative oppgavene han skjøttet for eierne. Gården ble følgelig noe av et maktsentrum i området. Dette endret seg først fra 1970-tallet av, da Gravberget Forvaltning ikke lenger var en egen enhet innen Borregaards skogforvaltning. Hans Bredalen var den siste bestyreren som bodde fast i Gravberget – han flyttet fra gården tidlig på 1990-tallet.

Selv om gårdens stilling som administrasjonssentrum gikk tapt gjennom de siste tiårene av 1900-tallet forble den likevel en viktig faktor i grenda. Fra 1992 videreutviklet Borregaard gårdsanlegget til kurs- og konferansesenter, og gjennom en periode på 2000-tallet holdt Norsk elgsenter til der. I 2010 ble Borregaard Skoger AS solgt til Statskog, og dermed fikk Gravberget en ny eier. I 2017 ble selve gården med om lag 75 dekar jord og skog solgt til Hans Erik Forårsveen fra Sørskogbygda. Med denne overdragelsen er en ny æra bygd på turisme og lokalmat i emning på Gravberget gård.

Tusen takk for en flott tur i Finnskogen med besøk av Vålers tre flotte kirker.

Og en stor takk til Region Sør-Østerdal som sto for dette arrangementet.