- Vi ber komiteen om å ta et tak for å løfte landets minstepensjonister opp på et nivå som gjør at de kommer ut av fattigdom, sa Harald O. Norman til Stortingskomiteen under dagens høring.

- Dette er den eneste veien ut av uføret

Generalsekretær Harald O. Norman tok opp regulering av pensjon og fattigdomsbekjempelse med Stortingskomite.

Høringene i Stortinget fortsetter, og i dag var generalsekretær Harald Olimb Norman i Arbeids- og sosialkomiteen og snakket om forhandlingsrett og fattigdomsbekjempelse.

- Jeg vil starte med en hilsen til komiteen, fra nærmere 5000 alderspensjonister som  stilte seg opp foran Stortinget 6. juni i år for å fortelle dere i klartekst at dere må gjøre noe med reguleringen av løpende pensjon i Folketrygden.

Slik innledet han talen i Stortingskomiteen, før han forklarte:

- De fem siste årene har pensjon blitt regulert lavere enn prisvekst. Unnskyld, en liten korrigering: I år kan det se ut som det blir en ørliten realvekst på 0,1 prosent. Det tilsvarer i gjennomsnitt 20 kroner og 50 øre - ikke per time, per dag eller per uke, men per måned. Det er altså økningen i pensjon for en gjennomsnittlig pensjonist. Jeg skjønner godt at det sto 5000 mennesker foran Stortinget, sa Norman, og konkluderte:

- Pensjonistforbundet krever at vi får en reell forhandlingsrett på løpende pensjon i Folketrygden og at den reguleres om lag på linje med lønnsveksten. Det kommer vi til å stå på, og dere kommer til å høre det gang på gang på gang, at det er den eneste veien ut av uføret når vi ser hvordan pensjon reguleres per i dag.

Regulering av pensjon på linje med lønn

I spørsmålsrunden etter høringen stilte Kristian Tonning-Riise (H) spørsmål til Pensjonistforbundet om reguleringsmodell, og ga med det Norman sjansen til å rydde opp i en misforståelse.

- Dere har i noen år ønsket en modell der pensjon reguleres med et snitt av lønnsvekst og prisvekst fremfor dagens modell med lønnsvekst minus 0,75. Det er en modell som ville gitt mer i de årene hvor det har vært tilnærmet nulloppgjør, men vi ser allerede nå at fra og med 2020 så vil det gi en dårligere uttelling. Ønsker dere fortsatt en slik endring? spurte Tonning-Riise.

Svaret fra Norman var tydelig:

- Pensjonistforbundet har aldri vært tilhenger av en regulering basert på snitt av lønnsvekst og prisvekst. Det vi har sagt, er at det er bedre enn dagens modell, men vi har sagt at pensjon må reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og det er noe annet enn gjennomsnitt. At det ser lysere ut til neste år? Det samme sa dere i fjor. Da skulle veksten være 1 prosent, men det ble altså 0,1 prosent. Så når det legges opp til en reallønnsvekst på 0,9 prosent for neste år, så er det umulig å vite om det faktisk kommer til å bli slik. Det kan like gjerne bli 0,2 eller 0,3. Derfor er gjennomsnitt bedre enn dagens system, men Pensjonistforbundets syn er at vi i fremtiden skal ha en regulering om lag på linje med lønnsveksten, sa Norman.

De fattigste betaler gildet

Han fikk også snakket om pensjonister som i dag lever under fattigdomsgrensen.

- I dag er det FNs dag for bekjempelse av fattigdom. Da passer det veldig godt å være her og snakke om lavinntekt og levekår. Vi har en god del minstepensjonister som lever av og med en pensjon under den definerte fattigdomsgrensen. Dette kan komiteen gjøre noe med.

- Vi ber komiteen om å ta et tak for å løfte landets minstepensjonister opp på et nivå som gjør at de kommer ut av fattigdom. Samtidig kan jeg gjøre oppmerksom på at forskjellen på de som har mye og de som har lite blir større og større. Det har vi fått forklart av Statistisk Sentralbyrå.

- Vi har også egne tall som viser at de som sitter helt nederst ved bordet har fått en skjerpelse på skatter og avgifter mellom 2013 og 2019, i forhold til de som har mye. Denne økningen i skatter og avgifter er fra 24,6 til 26,3 prosent. Dette bør komiteen ta med seg, at de som betaler gildet for de store skattelettelsene er de som i utgangspunktet sitter nederst ved bordet. 

Komiteleder Erlend Wiborg (Frp) spurte om Pensjonistforbundet støtter regjeringens forslag om å fjerne særrettighetene for flyktninger i Folketrygden.

Også her var generalsekretæren krystallklar:

- Nei, vi støtter ikke regjeringen i dette. Vi mener helt klart at dette er å strekke strikken for langt rent moralsk. Her er det snakk om flyktninger som kommer fra krig, nød og elendighet i områder hvor det ikke er mulig å bo. Når de kommer de hit, så skal de altså bli fratatt minstepensjonen og flyttes over på noe som heter supplerende stønad og da vil de tape 10.000 kroner i året. De må søke på nytt hvert år og hvis de ikke får innvilget søknad, så må de over på sosialen i kommunen og det sier vi nei takk til.

Generalsekretæren opplyste også komiteen om at Pensjonistforbundet i dag kommer til å anmode om at det blir en egen høring på Stortingsmelding nr 4, om regulering av pensjon i 2019 og pensjonisters inntektsforhold.

0 resultater