Pensjonistforbundet

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass. Hvert år samles politikere, organisasjoner, næringsliv, forskere og frivilligheten til debatter og samtaler om samfunnsutviklingen og veien videre.

Vi deltar også i år i en rekke arrangementer gjennom uken. Her er en oversikt over hvor du kan møte forbundsleder Jan Davidsen.

## **Mandag 10. August**

**_Kl 16-1645,_** [**_Vårtagder-teltet_**](https://www.google.com/maps?q=58.458555383239286,8.771666741033828)**_, Langbryggen 25_**

[**Nabovenn – sammen gjør vi ensomheten mindre**](https://www.arendalsuka.no/program/nabovenn-sammen-gjor-vi-ensomheten-mindre)

Verdens helseorganisasjon beskriver ensomhet som en global helseutfordring. Ensomhet handler ikke bare om å være alene, men om opplevelsen av svake eller manglende relasjoner til andre mennesker.

Nabovenn er en nasjonal kampanje for å bekjempe ensomhet. Velkommen til en viktig samtale om hvordan vi sammen kan gjøre ensomheten mindre – ett nabolag av gangen.

**Medvirkende:**

*   Else Kåss Furuseth, komiker og samfunnsdebattant – ordstyrer
*   Hanne M. Nøding, Fylkeseldreombud, Agder fylkeskommune
*   Jan Davidsen, leder, Pensjonistforbundet
*   Espen Lahnstein, leder, Epilepsiforbundet
*   Amal Aden, 0rganisasjonen Equality
*   Peder Kjøs, psykolog

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 15-15:50.** [**Steenhuset Vinbar**](https://www.google.com/maps?q=58.4584852,8.767445)**, Grasrotscenen, Steenhusets Bakgård, Teaterplassen 1**

[**Aktiv trening i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?**](https://www.arendalsuka.no/program/aktiv-aldring-i-trange-tider---hvem-betaler-for-forebyggingen)

Flere eldre, færre ansatte og strammere kommuneøkonomi setter velferdsstaten under press. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet virker. Den forebygger sykdom, opprettholder funksjon og kan utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Likevel er ansvaret for å få flere eldre i aktivitet fragmentert, og finansieringen utydelig.

Dette arrangementet tar tak i det sentrale politiske spørsmålet: Hvis forebygging er riktig retning, hvem tar faktisk ansvar for å organisere, finansiere og skalere aktivitet for eldre – før behovet for tyngre tjenester oppstår?

**Medvirkende:**

*   Ola Apenes, Viken idrettskrets - ordstyrer
*   Maja Eilertsen, Folkehelseforeningen (innleder)
*   Johan Conradson, Viken idrettskrets (innleder)
*   Lis Pedersen Strøm, Asker kommune (innleder)
*   Solfrid Bratland-Sanda, Universitetet i Sørøst-Norge (innleder)
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet (debatt)
*   Erlend Svartdal Bøe, stortingspolitiker Høyre (debatt)
*   Anne G Hauan, stortingspolitiker Frp (debatt)
*   Kai Steffensen Østensen, stortingspolitiker Ap (debatt)
*   Erik Unaas, idrettsstyremedlem Idrettsforbundet (debatt)

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 1600-1645, Bankgården (Bølgen 2), Strandgaten 1**

[**Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?**](https://www.arendalsuka.no/program/er-norge-beredt-til-a-beskytte-innbyggerne-mot-klimaendringer)

Om arrangementet

På oppdrag for Røde Kors skriver By- og regionforskningsinstituttet NIBR en rapport som samler kunnskap om hvilke grupper som er særlig sårbare i møte med ekstremvær, og hvordan lokalsamfunn – kommuner, sivilsamfunnsaktører og innbyggere – kan mobilisere nødvendige ressurser for å motvirke sosial klimasårbarhet.

**Medvirkende**

*   Grete Herlofsen, Ordstyrer Generalsekretær, Røde Kors
*   Gro Sandkjær Hanssen, Forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
*   Astrid Hoem, Statssekretær, Klima- og miljødepartementet
*   Cecilie Dahl-Jørgensen, Ordfører, Nordre Follo kommune
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 1900-2100, Bankgården (inngang Østre gate 2)**

**Mingletreff i regi av Fagforbundet.**

## **Onsdag 12 august**

**Kl 10.30 - 11.15,** [**Bosør**](https://www.google.com/maps/place/58%C2%B027'39.4%22N+8%C2%B045'50.9%22E/@58.460951,8.7615642,17z/data=!3m1!4b1!4m4!3m3!8m2!3d58.460951!4d8.7641391?entry=ttu&g_ep=EgoyMDI2MDYxNi4wIKXMDSoASAFQAw%3D%3D)**, Taket. Malmbryggen – Vestregate 2**

[**Hva kan være gode boliger for eldre – hvordan lykkes?**](https://www.arendalsuka.no/program/hva-kan-vaere-gode-boliger-for-eldre-hvordan-lykkes)

NBBL samler noen av de fremste stemmene innen bolig, samfunnsutvikling og eldrepolitikk til en inspirerende Pecha Kucha under Arendalsuka. Gjennom korte, engasjerende innlegg får du innsikt i hvordan vi kan skape boliger og bomiljøer som gjør det mulig å bo trygt, tilgjengelig – og trivelig – hjemme hele livet.

Her møtes bransjeaktører, kommuner og alle som brenner for gode hjem for eldre. Hver innleder får kun seks minutter til å dele erfaringer, ideer og konkrete løsninger – med ord og bilder som både utfordrer og inspirerer.

**Medvirkende:**

*   Bente Johansen – ordstyrer, spesialrådgiver, NBBL
*   Hanne Løvbrøtte, prosjektleder, OBOS
*   Isabel Ruiz, arkitekt, Grape Arkitekter
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet

## **Onsdag 12 august**

**Kl 11.30-12.30,** [**Kulturkammeret**](https://www.google.com/maps?q=58.4593830,8.7673525)**. Kraftverket scene, Nedre Tyholmsvei 6.** 

[**Kan pårørende stole på eldreomsorgen – eller må de stå for den selv?**](https://www.arendalsuka.no/program/kan-parorende-stole-pa-eldreomsorgen-eller-ma-de-sta-for-den-selv)

Helsepolitisk barometer 2026 viser at tilliten til eldreomsorgen er under press. Folk forventer at hjelpen skal være der når de blir gamle og pleietrengende – men langt færre tror at de faktisk vil få den. Samtidig slår Riksrevisjonen alarm: Kommunene er i liten grad forberedt på eldrebølgen, og nivået på helse- og omsorgstjenester er allerede redusert i 40 prosent av kommunene. Antall sykehjemsplasser står stille.

Hvordan havnet vi her – og hva må til for at vi igjen skal kunne stole på eldreomsorgen? Hva må til for at vi skal ha tro på politikernes planer?

**Medvirkende:**

*   Anne Hafstad - ordstyrer, spaltist, journalist, Nettavisen
*   Anita Vatland, Generalsekretær, Pårørendealliansen
*   Hanne Nøding, Eldreombud, Agder fylkeskommune
*   Lill Sverresdatter Larsen, Leder, Norsk Sykepleierforbund
*   Heidi Merete Rudi, Pasientombud, Oslo og Akershus
*   Jan Davidsen, Leder, Pensjonistforbundet
*   Anne-Grethe Terjesen, Fagsjef, Pårørendealliansen

## **Onsdag 12 august**

**Kl 13.00-15. 00,** [**Tyholmen frivillighetssentral.**](https://www.google.com/maps?q=58.4589897,8.7682988) **Kafè 2.etg, Nedre Tyholmsvei 7.** 

[**Frivillighetssentralen - møter mellom mennesker**](https://www.arendalsuka.no/program/frivilligsentralen-moter-mellom-mennesker)

Norges Frivilligsentraler fyller 10 år, og byr på både kake og svar på alt du lurer på om frivilligsentraler!

Hvordan kan kommunene samarbeide best mulig med sine frivilligsentraler? Hva bidrar frivilligsentralene med for frivillige organisasjoner? Hvordan kan innbyggerne delta i sin frivilligsentral? Og hvordan kan frivilligheten være en del av løsningene på våre felles utfordringer?

Pensjonistforbundet på Arendalsuka

Arrangementet ble holdt av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv 10. juni, i samarbeid med Gammel Nok. Gammel Nok er et bemanningsselskap som kobler seniorer som ønsker å jobbe etter pensjonsalder med virksomheter som trenger bistand.

På arrangementet ble det presentert funn fra Arbeidsforskningsinstituttet, som har sett nærmere på hvordan fleksible arbeidsoppdrag kan bidra til at flere seniorer fortsetter i arbeid etter pensjonsalder. Berly Lund Grønning deltok i panelsamtalen på vegne av Pensjonistforbundet.

– Vi er glade for at et tilbud som Gammel Nok finnes. Mange seniorpensjonister ønsker å bidra i arbeidslivet på en eller annen måte, og da er det bra at det finnes et sted man kan henvende seg, sa Grønning.

## **Må få stå lenger i jobben de allerede har** 

Grønning understreket samtidig at flere må få mulighet til å stå lenger i den jobben de allerede har.

– Det er viktig at de som ønsker og kan det, får mulighet til å stå lenger i arbeid. Da må arbeidslivet legge bedre til rette for seniorer, med fleksibilitet, tilpasning og respekt for kompetansen deres, sa Grønning.

Hun pekte også på at dette krever en holdningsendring i arbeidslivet.

– Vi må bekjempe forestillingen om at eldre arbeidstakere er mindre omstillingsdyktige eller mindre verdifulle enn yngre arbeidstakere. Seniorer har verdifull kompetanse, erfaring og arbeidslyst som arbeidslivet trenger. Arbeidsgivere må spørre hva som skal til for at folk vil fortsette – ikke når de har tenkt å slutte, sa Grønning.

Samtidig må det være trygt å stå lenger i arbeid. I dag er retten til sykepenger begrenset etter fylte 67 år og opphører etter fylte 70 år, mens retten til dagpenger opphører ved 67 år. Det kan presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet før de selv ønsker det. Derfor er bedre rettigheter ved sykdom og ledighet viktig dersom flere skal kunne stå lenger i jobb.

## **Eldrekraften bidrar allerede enormt** 

Grønning minnet også om at eldrekraften allerede bidrar med enorm verdiskaping utenfor det lønnede arbeidslivet.

– I 2024 bidro aktive seniorer med 56 400 årsverk i frivilligheten. Pensjonister passer barnebarn 31 millioner timer i året, og den samlede verdiskapingen fra seniorers innsats er beregnet til 40 milliarder kroner hvert eneste år. Dette er arbeid som betyr enormt mye for samfunnet, selv om det ikke alltid synes i regnskapene, sa Grønning.

Arbeidslivet trenger eldrekraften

Den nye rapporten fra [Riksrevisjonen](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/undersoking-av-kommunale-helse--og-omsorgstenester-til-eldre/?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3AWvkgLG) om kommunale helse- og omsorgstenester til eldre har fått bred [medieomtale blant annet i VG](https://www.vg.no/helse/i/WvkgLG/slaar-alarm-kommunene-er-ikke-forberedt-paa-eldreboelgen). En hovedkonklusjon er at kommunene ikke er godt nok forberedt på økningen i antall eldre som vi vet kommer.

Begrepet "eldrebølge" er hyppig benyttet både av riksrevisor og presse. Vi mener dette er et misvisende begrep. Flere eldre er ikke en naturkatastrofe som rammer samfunnet, men et resultat av at folk lever lengre og har bedre helse enn tidligere. Utfordringen er ikke antallet eldre, men om samfunnet planlegger godt nok. Noe rapporten viser at mange kommuner ikke gjør.

## Svært alvorlig

– Dette er en svært alvorlig rapport. Vi har visst i mange år at antallet eldre kommer til å øke kraftig. Likevel viser Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har planlagt godt nok for utviklingen, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Riksrevisjonen vurderer situasjonen som kritikkverdig og advarer om alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Ved framleggelsen beskrev riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen funnene som uvanlig alvorlige: «Det er sjelden vi snakker i så store bokstaver». Han la til at han ble «svært overrasket» da han så tallene. 

## **Planlegger ikke for fremtiden** 

Bare to av de 60 kommunene som er undersøkt, har tallfestet framtidige behov for institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 16 kommuner har ikke omtalt framtidig behov overhodet. Tre av fire kommuner oppgir at de allerede har, eller forventer å få, problemer med å rekruttere nok ansatte. 

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunene skal møte økningen i antall eldre når mange mangler konkrete planer for kapasitet, bemanning og kompetanse. God eldreomsorg krever langsiktig planlegging, sier Davidsen. 

## **Færre eldre får tjenester** 

Riksrevisjonen peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte veksten i antall eldre. Fire av ti kommuner har redusert nivået på helse- og omsorgstjenestene, og flere planlegger å gjøre det. Andelen eldre over 80 år som mottar institusjonsplass eller hjemmetjenester har over lengre tid blitt redusert, selv om antallet eldre har økt. 

Hver femte kommune har også for få ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester i sykehjem. 

– Når antallet eldre øker samtidig som tjenestene ikke bygges ut i takt med behovene, er det grunn til bekymring. Eldre må være trygge på at de får nødvendig hjelp når behovet oppstår, sier Davidsen. 

## **Bo trygt hjemme må satses på** 

Pensjonistforbundet mener rapporten viser at regjeringens reform Bo trygt hjemme må følges opp med konkrete investeringer. 

Mange eldre bor i boliger som ikke er egnet for alderdommen. Hvis flere skal bo trygt hjemme lenger, må kommunene også ha gode hjemmetjenester, aldersvennlige boliger, korttidsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser når behovene øker. 

– Bo trygt hjemme må ikke bli en spareøvelse. Skal reformen lykkes, må hele bolig- og omsorgstrappen bygges ut. Det koster langt mer å la være, sier Davidsen. 

## **Staten må følge bedre opp** 

Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for ikke å ha fulgt opp om kommunene er godt nok forberedt på demografiutfordringene. 

Pensjonistforbundet støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at departementet må følge opp at kommunene dimensjonerer tjenestene for flere eldre, skaffe bedre kunnskap om kvaliteten, styrke statsforvalternes tilsyn og veiledning, og tilpasse investeringstilskuddet til kommunenes faktiske behov. 

– Kommunene står i førstelinjen når flere eldre trenger helse- og omsorgstjenester. Da holder det ikke med gode intensjoner og planer på papiret. Kommunene må ha økonomi, personell og kompetanse til å gjennomføre dem, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener staten må sterkere på banen med økonomiske rammer, målrettede virkemidler og nasjonale retningslinjer. 

– Mange kommuner står i en tøff økonomisk situasjon, og de statlige virkemidlene er ikke treffsikre nok slik situasjonen er i dag. Staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at kommunene har reell mulighet til å bygge opp gode lokale tjenester for fremtiden. Vi kan ikke planlegge for en verdig eldreomsorg med tomme kasser, sier Davidsen. 

## **Tiden for å planlegge er nå** 

Riksrevisjonen konkluderer med at manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Antallet personer over 80 år vil øke med om lag 50 prosent fram mot 2033. 

– Rapporten viser at vi ikke lenger kan snakke om framtidige utfordringer. Flere eldre trenger tjenester allerede i dag. Derfor må både staten og kommunene handle nå dersom eldre skal få de trygge og gode tjenestene de har krav på, avslutter Davidsen. 

## Dette er våre krav

**1\. Staten må ta større ansvar**

Kommunene kan ikke stå alene med regningen. Det må komme mer penger til eldreomsorgen, og staten må ta en større del av kostnadene ved å bygge nye sykehjem, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger.

**2\. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger**

Det bygges for få plasser. Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt kraftig de siste årene, har tusenvis av sykehjemsplasser forsvunnet.

Ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor må utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger økes betydelig.

**3\. Bedre kvalitet og kontroll**

Eldre skal få gode tjenester uansett hvor de bor. Staten må føre bedre tilsyn med kvaliteten i eldreomsorgen og sikre at pengene faktisk går til formålet.

**4\. Bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner**

For mange eldre opplever å bli sendt mellom sykehus og kommune uten at ansvaret er tydelig. Eldre og pårørende må slippe å bli kasteballer i systemet.

**5\. Styrk pårørendes rettigheter**

Stadig mer ansvar skyves over på familiene. Mange pårørende står i krevende omsorgsoppgaver uten tilstrekkelig støtte. Det er ikke bærekraftig.

**Tid for handling**

Vi har visst i flere tiår at vi blir flere eldre. Nå holder det ikke med nye planer, utvalg og reformer. Vi trenger konkrete investeringer, flere ansatte, flere omsorgsplasser og sterkere kommunale tjenester.

Kommunene er ikke klare for flere eldre

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen om kommende statsbudsjett. Arbeidsliv var tema for det tredje møtet om statsbudsjettet for 2027.

\- Vi ønsker at eldre som selv vil og har helse til det, kan stå lenger i arbeid. For å få dette til må det lønne seg for alle å gjøre det, og eldre må ha lik rett til sykepenger og dagpenger som andre arbeidstakere, sa Davidsen.

Han la særlig vekt på at [samordningsfella](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen) må fjernes, slik at offentlig ansatte født før 1963 ikke straffes for å stå lenger i arbeid. Han trakk også fram at manglende rett til sykepenger og dagpenger, gjør at eldre ikke kan fortsette i arbeid om de blir syke eller arbeidsledige.

## **God seniorpolitikk er viktigst**

Den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet er 66,4 år. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Davidsen mente derfor at vekten fremover må legges på seniorpolitiske tiltak, ikke å heve aldersgrensene i arbeidslivet.

Han sa at det er behov for en holdningsendring hos arbeidsgivere og blant eldre selv. Eldre arbeidstakere må ivaretas på samme måte som andre arbeidstakere, men også selv vurdere om de kan og bør stå lenger i arbeid. Den beste seniorpolitikken er god personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet.

\- Ikke spør eldre om når de skal slutte, men hva som må til for at de fortsetter. Gi dem samme muligheter til opplæring og tilby tilrettelagte oppgaver, redusert arbeidstid og alternative karriereveier, sa Davidsen.

## **30 000 ekstra årsverk**

Han tok til orde for å utvide og videreføre avtalefestede seniorpolitisk tiltak. Universelle og forutsigbare rettigheter er viktige for å forlenge yrkesdeltakelsen.

Arbeidsgiversiden utfordrer stadig seniorpolitiske rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, redusert arbeidsplikt og tilrettelegging.

\- Disse rettighetene er avgjørende for at mange står lenger i arbeid. Om et årskull bare står et halvt år lenger i jobb, gir det omtrent 30 000 ekstra årsverk. Tiltakene er derfor en investering med stor samfunnsøkonomisk gevinst, sa Davidsen.

## **Ikke alle kan jobbe lenger**

Davidsen minte regjeringen om at nesten halvparten av gruppa 62-66 år ikke er i arbeid, og at redusert helse fortsatt er den fremste årsaken til at folk slutter før aldersgrensene inntreffer. Han oppfordret derfor regjeringen til å være realistiske i sine mål for eldres yrkesdeltakelse.

\- Ikke alle kan eller bør stå lenger i arbeid, og ikke alle arbeidsoppgaver kan tilpasses redusert helse. Regjeringen må ha realistiske mål og gledes over at avgangsalderen har økt raskere enn veksten i levealder de siste fem årene, sa Davidsen.

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Den ferske undersøkelsen bygger på svar fra 3000 medlemmer fra hele landet. Konklusjonen er tydelig: Eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, helhetsforståelse, fagkompetanse og evne til å overføre kunnskap.

## Vil løfte eldres stemme
Eldrepanelet er Pensjonistforbundets nye satsing for å gi eldre en tydeligere stemme i samfunnsdebatten.
Gjennom undersøkelser og debatter skal erfaringene fra medlemmene løftes inn i politikk og offentlig diskusjon.

– Vi er lei av å bli oversett. Nå vil vi sette agendaen selv, sa Berly Lund Grønning i sin innledning.

Hun pekte på behovet for å endre måten vi snakker om eldre på:

– «Eldrebølgen» gir inntrykk av en belastning. Vi må heller snakke om «eldrekraften» – og det er en ressurs vi ikke utnytter godt nok.

## Et stort uutnyttet potensial
Når flere lever lenger og andelen eldre øker, utfordrer det hvordan vi tenker rundt arbeid, kompetanse og verdiskapning. Skal utviklingen først og fremst sees som et problem, eller som en mulighet? «Eldrekraften» peker på det siste: en voksende gruppe mennesker med erfaring, kompetanse og arbeidsevne som i dag ikke tas i full bruk, men som representerer en betydelig ressurs for arbeidslivet.   

Dersom alle yrkesaktive sto i arbeid ett år til, vil det tilsvare mellom 50 000 og 60 000 årsverk og en verdiskaping på rundt 45 milliarder kroner, sa Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenteret for lengre arbeidsliv. 

I dag færre enn halvparten av landets 65-åringer i jobb. Avstanden mellom potensial og virkelighet er med andre ord stor.

– En bærekraftig velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse, sa statssekretær Line Eldring.

Hun understreket at arbeidsgivere må bli flinkere til å legge til rette:

– Det skal ikke alltid så mye til. Et enkelt spørsmål fra lederen kan være nok: «Hva skal til for at du vil fortsette litt lenger?»

Tekst eldrepanelet Skien

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien.

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien

## Fleksibilitet viktigere enn penger
Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi som avgjør om eldre vil jobbe videre. Mulighet for å tilpasse arbeidstid og arbeidsoppgaver kan for mange avgjøre motivasjonen. 

Dette er de viktigste årsakene til å kunne tenke seg å jobbe lenger enn til 67 år, ifølge de som svarte på undersøkelsen:
- Bedre økonomi
- Sosiale årsaker som f.eks. godt arbeidsmiljø
- Interessante arbeidsoppgaver
- God helse

Mange virksomheter mangler imidlertid en tydelig strategi og mål for å beholde seniorer, påpekte Kari Østerud. Mange eldre opplever å ikke bli inkludert:
- Deltar sjeldnere i kompetanseutvikling
- Inkluderes mindre når ny teknologi tas i bruk
- Opplever å bli forbigått på grunn av alder

## Myter som ikke stemmer 
Østerud viste til mange seiglivede myter om eldre i arbeidslivet som ikke stemmer med virkeligheten. Forskning viser at mange av disse forestillingene om eldre arbeidstakere er feil.
- Bare 5 prosent av arbeidstakere over 55 år sier at de ikke er komfortable med ny teknologi.
- Arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre
- De eldste arbeidstakerne gleder seg mest til å gå på jobben, og føler at de mestrer arbeidsoppgavene best
- Arbeidsgiverne er fornøyd med sine eldre ansatte

## Friskere og klare for mer
Utgangspunktet for å stå lenger i arbeid har også blitt bedre. I løpet av de siste 20 årene har vi fått nesten fem flere friske leveår etter fylte 70. Det gir et helt annet bilde av hva eldre kan og vil bidra med.

Debatten i Skien pekte tydelig på arbeidsgivernes ansvar, hvis de skal få glede av den uutnyttede ressursen:
- å tilby kompetansepåfyll
- å inkludere eldre i utvikling og teknologi
- å tilrettelegge for fleksibilitet

Tekst 2 eldrepanelet

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening.

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening

Eldrepanelets undersøkelse

På tide å knuse mytene om eldre arbeidstakere

Regjeringens snuoperasjon er et resultat av at Pensjonistforbundet og flere andre høringsinstanser advarte mot konsekvensene av forslaget.

Vi er svært tilfredse med at regjeringen har lyttet til våre innspill.

## Kan bo trygt i eget hjem

\- Dette er en seier for eldre og andre som er avhengige av Postens tjenestetilbud. Regelmessig postombæring til egen postkasse, er en forutsetning for at mange eldre kan bo trygt i eget hjem, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringen foreslo opprinnelig å redusere postombæringen, fordi volumet på brevpost er dalende. Dette fikk den kritikk for av Pensjonistforbundet og flere høringsinstanser. Vi mente regjeringen overså utfordringen med at mange eldre ikke behersker digitale alternativer, mottar oftere brev i egen postkasse og leser aviser på papir mer enn andre.

## Ville svekket beredskapen

I tillegg påpekte vi at en redusering av tjenestetilbudet og færre ansatte ville svekke totalberedskapen, fordi det er behov for et analogt alternativ om internett og strøm blir borte.

Vi mente regjeringen burde finne andre måter å effektivisere Posten på, samt være mer nysgjerrige på å gi etaten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.

[Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2ygXJ1owSHbqjF82gkGxM6/42e6632b1d3fe3406bf1bda07b7e6c33/260119_PF_SAKO_postlov.pdf)

[Kronikk: Posten er mer enn brev, den gir også trygghet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-er-mer-enn-brev---den-gir-ogs%C3%A5-trygghet)

Seier: Fortsatt post annenhver dag 

_Kronikk av forbundsleder Jan Davidsen i forbindelse med 8. mars 2026._

Kjønnsforskjellene i arbeidslivet har blitt mindre de siste tiårene. Kvinner jobber mer, tjener mer og står lenger i arbeid enn før. Likevel lever forskjellene videre i pensjonssystemet.

Mange av dagens pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid uten full barnehagedekning, med deltidsarbeid som norm og lavere lønn enn menn. Pensjon opptjenes over flere tiår – og dermed videreføres gårsdagens ulikhet i dagens utbetalinger.

Dette er ikke nytt.

**Det nye er at politiske reformer nå gjennomføres som om denne ulikheten ikke lenger eksisterer.**

## Kutt rammer skjevt

Likestilling på papiret brukes som begrunnelse for kutt som i praksis rammer skjevt. Kvinner med lavere lønn enn partneren, eller som har arbeidet i yrker med svak pensjonsopptjening, blir systematiske tapere.

Reform etter reform har svekket den økonomiske tryggheten for eldre kvinner – og konsekvensene er tydelige.

Etterlattereformen er et godt eksempel. Den fjerner etterlattepensjonen i folketrygden og fryser tilleggene for dagens enker, slik at verdien gradvis spises opp av prisveksten. For det er i all hovedsak kvinner som rammes.

Pensjonsfondet vokser, men samtidig skal det spares – og regningen sendes til dem som står igjen alene.

8. mars 2026 del 1

## Under fattigdomsgrensen

Pensjonsreformen underregulerer dessuten pensjonene år etter år. Resultatet er at kjøpekraften til en alderspensjon fra folketrygden er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen – som flest kvinner mottar – ligger fortsatt mer enn 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Samtidig får eldre beskjed om at de skal «bo trygt hjemme».

For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre – også når helse og funksjonsevne tilsier noe annet. Boligskatt og formuesskatt kan i tillegg øke drastisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, bokostnadene består – og bunnfradraget i formuesskatten halveres.

Å bli gammel alene straffes økonomisk.

Det danner seg et mønster. Og dette mønsteret er kvinnefiendtlig.

## Eldre kvinner betaler prisen

Ordninger som tidligere tok høyde for kjønnsforskjeller, bygges nå ned – lenge før forskjellene faktisk er borte.

For mange kvinner skjer dette i en livsfase uten reelle muligheter til å kompensere for innstrammingene. De må bære konsekvensene av politiske vedtak de ikke kan rette opp gjennom egen innsats.

Dette handler ikke bare om dagens pensjonister. I privat sektor har ytelsespensjon i stor grad blitt erstattet av innskuddspensjon, som ofte utbetales bare frem til fylte 77 år. Kvinner lever lenger enn menn – og langt flere eldre kvinner bor alene. Når pensjonen tar slutt før livet gjør det, er det de som rammes hardest.

Pensjons- og skattesystemene er ikke naturlover. De er politiske valg. Hvordan det er å bli gammel alene i Norge, avgjøres av prioriteringene som gjøres på Stortinget.

**I dag er realiteten at eldre kvinner betaler prisen for reformer som overser historiske og økonomiske forskjeller. Det er verken rettferdig – eller verdig – i et samfunn som ellers er opptatt av likestilling.**

_Jan Davidsen_

_Forbundsleder Pensjonistforbundet_

8. mars 2026 del 2 tekst

Vi mener at eldreomsorg også er kvinnekamp.

Eldre kvinner taper på pensjonsreformene

_Kronikk av Berit Brørby, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge og Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge. Kronikken har vært publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/la-postbudet-bli-en-del-av-eldreomsorgen/10181577)_._

Regjeringen foreslår å redusere postombæringen til én dag i uka. Det omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. 

Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.

## **Dørterskeltjenesten**

I en tid der vi forventer mer uro, flere ekstremværhendelser og økende press på helse- og omsorgstjenestene, er det behov for helsefremmende lavterskeltilbud som bidrar til trygghet i eget hjem.

[Dørterskeltjenesten](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-dropper-dorterskeltjeneste-fra-postloven-1/726907) er en slik ordning. Den er et samarbeid mellom KS, Posten, Fagforbundet og ni pilotkommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten og dele ut offentlig informasjon.

## Gir betydelige gevinster

Evalueringen viser at [tjenesten gir betydelige gevinster](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-sier-nei-veldig-viktig-for-beredskapen/733514) både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.

Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, nettopp fordi etaten bidrar til økt trygghet i eget hjem. Nesten en million pensjonister bor i eget hjem. En av tre bor alene.

## Viktig del av beredskapen

Eldre er overrepresentert i det digitale utenforskapet. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.

Men i en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. [Totalberedskapsmeldingen (2025)](https://www.regjeringen.no/contentassets/c24e6978185f4a49a7d2689a4741a9b1/no/pdfs/stm202420250009000dddpdfs.pdf) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Og krigen i Ukraina har vist hvor viktig posten (Ukrposhta) er for å sørge for pensjonsutbetalinger, humanitær hjelp og kritisk informasjon.

Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetens ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten er dimensjonert for dette.

Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen. Dørterskeltjenesten er en slik oppgave.

Posten bør få nye oppgaver

Posten er mer enn brev – den gir også trygghet 

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Nyheter

Kategorier