Hva sier opposisjonspartiene på Stortinget om Pensjonistforbundets viktigste saker?

Dette vil opposisjonen gjøre for deg

Vil noen av opposisjonspartiene  innfri Pensjonistforbundets krav?

Pensjonistforbundet har spurt opposisjonspartiene på Stortinget hva de mener om våre viktige saker, og fått svar. Her kan du lese om partienes standpunkt til Pensjonistforbundets krav høsten 2020. Alle svarene er kvalitetssikret av partiene:

 

Dette mener Arbeiderpartiet

Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake: Bruker ikke ordet forhandlingsrett. Vil gi pensjonistenes organisasjoner økt medbestemmelse og mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.

Generalsekretær Harald O. Norman (t.v.) og forbundsleder Jan Davidsen (t.h.) møtte Jonas Gahr Støre 16. september.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget: Ja

Fjerne underreguleringen: Bidra til en mer rettferdig regulering av pensjoner ved å øke pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Minstepensjon: Vil gi minstepensjonister et ekstra tillegg. Vi vedtar ikke i stortingsprogram den konkrete økningen for hele perioden ettersom vi mener dette er mer hensiktsmessig å ta i årlige budsjettprosesser. I budsjettet for 2020 foreslo vi en økning på 4000 kroner for enslige minstepensjonister, men fikk ikke flertall for dette. De tre økningene regjeringen gjennomførte, med 4000 kroner hver gang, var opprinnelig på initiativ fra oss. Sist vi satt i regjeringen sikret vi et større løft for minstepensjonister enn dagens regjering har fått til, ved å sikre en opptrapping av særtillegget fra å utgjøre 79,33% av G til 1G.

Skjermingstillegg for uføre: Videreføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Etterlattepensjon: Arbeiderpartiet mener det er naturlig at etterlatteytelsen gjennomgås og tilpasses endrede samfunnsforhold, men at det er avgjørende at pensjonssystemet er forutsigbart og rettferdig. Eventuelle endringer må sees i lys av dette. Vi vil naturligvis foreta en grundig vurdering av forslagene som nå er foreslått fra regjeringen.

Samordningsloven: Arbeiderpartiet viser her til at dagens ordning er et resultat av behovet for å tilpasse offentlig tjenestepensjon til de nye reglene for levealdersjustering samtidig som man skulle ivareta bruttogarantien som partene i arbeidslivet krevde i forhandlingene i 2009. Vi mener at rammene for pensjonsreformen ligger fast, men ser hele tiden på potensielle forbedringer som vil gi sterkere insentiv for arbeid og styrke bærekraften i pensjonssystem.
Da Stortinget sist behandlet samordningsloven våren 2019 var det i sammenheng med innføringen av ny tjenestepensjon i offentlig sektor. Den gangen fremmet Arbeiderpartiet følgende forslag: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som kan styrke arbeidsinsentivene for offentlig ansatte som er født 1944–1962, med særlig vekt på dem som måtte tape i samlet årlig pensjonsutbetaling på å stå lenger i arbeid.

 

Dette mener Senterpartiet 

Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake: Ja.

Jan Davidsen (midten) møtte Per Olaf Lundteigen (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum på Stortinget 22. september.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget: Ja.

Fjerne underreguleringen: Vil endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling. Stemte 6. oktober 2020 for et forslag om å iverksette tiltak som samlet vil bidra til at effekten av årlig underregulering av pensjon fjernes.

Minstepensjon: Senterpartiet arbeider for å øke minste pensjonsnivå. Det minste pensjonsnivået skal realiseres gjennom en opptrappingsplan over fire år.

Skjermingstillegg for uføre: Senterpartiet går inn for at regjeringen snarest fremmer forslag om å sikre at uføre født etter 1953 fortsatt gis skjerming mot levealdersjustering.

Etterlattepensjon: Avviklingen av ordningen med etterlatteytelser til pensjonistene bryter med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet. Folketrygdens ytelser til etterlatte må derfor videreføres, men samtidig som ordningen revideres for å gi en bedre fordelingsvirkning, ikke minst for minstepensjonistene.

Samordningsloven: Senterpartiet vil endre samordningsloven slik at offentlig tjenestepensjon ikke reduseres ved arbeid utover pensjonsalder.

 

Dette mener Fremskrittspartiet

Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake: Ja

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget: Ja

Pensjonistforbundet møtte Fremskrittspartiet 17. september.  F.v. Erlend Wiborg (Frp), Jan Davidsen, Sylvi Listhaug (Frp).

Fjerne underreguleringen: FrP stemte som eneste parti imot innføringen av underreguleringen. Partiet har fremmet flere forskjellige forslag siden underreguleringen ble vedtatt i 2011 med mål om å avskaffe den.

Minstepensjon: FrP ønsker å øke minstepensjonen.

Skjermingstillegg for uføre: FrP er imot et skjermingstillegg som gjør at en ufør kan få høyere alderspensjon enn en som står i arbeid

Etterlattepensjon: FrP mener det er fornuftig å se på om dagens etterlattepensjon bør endres. For dagens system er basert på en annen samfunnsmodell der konen ofte ble forsørget av mannen. Samtidig må det være forutsigbarhet i systemet, så endringer bør ikke skje for alle over natten.

Samordningsloven: FrP ønsker å fjerne samordning av tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden.
 

 

Dette mener Sosialistisk Venstreparti

Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake: Ja.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget: Ja

Jan Davidsen (t.v.) i møte med Audun Lysbakken (SV) i september.

Fjerne underreguleringen: Ja. Pensjonsoppgjøret må endres slik at pensjonistene ikke får vedvarende negativ kjøpekraftsutvikling. Løpende pensjon i folketrygden skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten. Ønsker et gulv i pensjonsordningen som sikrer at pensjonistenes kjøpekraft opprettholdes også i år med lav lønnsvekst.

Minstepensjon: SV vil øke minstepensjonen.

Skjermingstillegg for uføre: SV vil skjerme uførepensjonister fra levealdersjustering av alderspensjon.

Etterlattepensjon: Veldig viktig å beholde, blant annet for å redusere pensjonsgapet mellom kjønn.

Samordningsloven: SV er for å tette hull i denne, og åpen for å diskutere endringer og forbedringer.

 

 

Dette mener Miljøpartiet De Grønne

"Personer over yrkesaktiv alder utgjør en voksende andel av den norske befolkningen. Mange seniorer er aktive samfunnsborgere, og De Grønne tar utgangspunkt i at enda flere ønsker å være det. Vi vil derfor legge til rette for at eldre skal kunne delta aktivt og gis reell innflytelse i samfunnslivet.

MDG var ikke en del av pensjonsreformen i 2011 og har ikke programfestet politikk for å endre den per i dag. Vi har imidlertid de siste årene foreslått å øke inntekten til enslige minstepensjonister med 4000,- i året i våre alternative statsbudsjetter, da dette er en særlig sårbar gruppe.

Vi er nå inne i en programprosess for stortingsperioden 2021-2025 hvor spørsmål om endringer i pensjonsreformen er en del av diskusjonen. MDG er opptatt av at endringer her, som ellers, blir helhetlig utredet og vurdert i et generasjonsperspektiv, for å sikre at det er økonomisk bærekraftig, rettferdig og solidarisk."

 


Dette mener Rødt

Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake: Rødt har støttet forslag i Stortinget om å gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake.
Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget: Rødt har støttet forslag om behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, slik at Stortinget kan foreta en fullverdig vurdering og bevilge de nødvendige beløp.
Fjerne underreguleringen: Rødt har støttet forslag om å fjerne underreguleringen av pensjonene i Stortinget.
Minstepensjon: Rødt ville bruke 622 millioner på økt minstepensjon i sitt alternative budsjett for 2020. Det ville gitt 6 000 kroner mer i året til både enslige og gifte minstepensjonister.
Skjermingstillegg for uføre: Rødt var mot pensjonsreformen som øker klasseskillene og spesielt rammer de med tunge jobber og dårlig helse. Spesielt levealdersjusteringen rammer de med nedsatt helse og kortere levealder enn gjennomsnittet. Vi har derfor også kritisert regjeringas kutt i skjermingstillegget for effekten av levealdersjusteringen for uføre.
Etterlattepensjon: Rødt vil beholde ordningen med tilleggspensjon til etterlatte ("enkepensjonen").
Samordningsloven: Rødt har støttet forslag i Stortinget om å rette opp uretten for de som har tapt på urimelige samordningsregler.

 

0 resultater