Forhandlingsrett

Hvem skal forhandle for pensjonistene?

Skillet mellom når du er arbeidstaker og når du er pensjonist er i ferd med å viskes ut. Med fleksibelt uttak av pensjon mellom 62 og 75 år, er det flere tusen arbeidstakere som både er pensjonister og arbeidstakere samtidig.

Arbeidstakerorganisasjonenes oppgave er å forhandle lønn og framtidige pensjonsordninger.

Pensjonistforbundets oppgave er knyttet opp mot pensjon under utbetaling. De som er både arbeidstakere og pensjonister får ikke ivaretatt sine behov fullt ut med den modellen vi har i dag. Forhandlingsrett vil sikre at de som er pensjonister får del i samme velstandsutvikling som ellers i samfunnet. Trygdeoppgjøret omfatter en million alderspensjonister.

Heller ikke partene i arbeidslivet er tjent med at arbeidstakerne blir usikre på om de vil ha en pensjon de kan leve av når de blir pensjonister. Det er å rokke ved en grunnleggende trygghet. Mister vi tryggheten, kan hele trepartssamarbeidet stå i fare.

Derfor vil Pensjonistforbundet ha forhandlingsrett.

Hvem skal forhandle for pensjonistene?

Arbeidstakerorganisasjonenes oppgave er å forhandle lønn og pensjon under opptjening.

Pensjonistforbundets ønsker å forhandle om reguleringen av pensjon fra folketrygden under utbetaling. Forhandlingene vil foregå mellom partene fra trygdeoppgjøret, det vil si arbeidstakerorganisasjonene, pensjonist- og trygdeorganisasjonene og staten. Ved uenighet vil Stortinget ta den endelige avgjørelsen.

Med forhandlinger kan oppgjøret sikres en bedre sosial profil, samt å ta hensyn til andre økonomiske faktorer, slik som utviklingen i skatter og avgifter, minste pensjonsnivå og bostøtten. Forhandlingsretten vil sikre at de som er pensjonister får en demokratisk innflytelse på egen velstandsutvikling, også etter yrkeskarrieren.

Medbestemmelse gir medansvar.

Dette er forhandlingsrett

I forbindelse med pensjonsreformen fra 2011 mistet pensjonistenes organisasjoner forhandlingsretten. Trygdeoppgjøret gjennomføres nå som en teknisk regulering av pensjon, der pensjon reguleres med lønnsvekst som det trekkes fra en faktor på 0,75prosent. Alderspensjonistene får dermed en mindre del av velstandsutviklingen.

Selve trygdeoppgjøret gjennomføres i løpet av to timer i møte mellom Arbeids- og sosialdepartementet, arbeidstakerorganisasjonen og pensjonistenes organisasjoner.

I årene 2015 til 2017 opplevde alderspensjonistene å tape kjøpekraft, også når lønningene steg. Da signerte ikke Pensjonistforbundet protokollen.

Pensjonistforbundet er motstander av den automatiske indekseringen og mener systemet må erstattes med en utvidet forhandlingsrett mellom partene der pensjonene reguleres om lag på linje med lønnsvekst.

Grunnlaget for inntektsoppgjøret gis av Teknisk beregningsutvalg, TBU som fastsetter lønnsveksten. Pensjonistforbundet krever plass i TBU.

Med forhandlingsrett mener Pensjonistforbundet at det årlige trygdeoppgjøret skal gjennomføres som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Om partene ikke oppnår enighet skal trygdeoppgjøret til Stortinget.

Regulering av alderspensjon under utbetaling:

År                    2014    2015    2016    2017   

Pensjon           2,9       1,7       1,7       0,9

Prisvekst         2,0       2,1       3,6       1,9

Kjøpekraft       0,9       -0,4      -1,8      -1,0

 

Den femte hovedorganisasjonen

Trepartssamarbeidet er et av de viktigste konkurransefortrinnene Norge har. Samarbeidet består av staten, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Det er de fire store hovedorganisasjonene som har plass i trepartssamarbeidet: LO, YS, UNIO og Akademikerne. Pensjonistforbundet har ambisjon om å bli den femte hovedorganisasjonen.

Det er nær én million alderspensjonister i 2017. Pensjonistforbundet er den største organisasjonen for pensjonister og uføretrygdede med 230 000 medlemmer. Pensjonistforbundet forhandler for SAKO-organisasjonene som har 20 000 medlemmer.

0 resultater