Fakta om eldre i Norge

Befolkning

5,3 millioner personer var bosatt i Norge i starten av 2018.

563 600 personer var i aldersgruppen 67 til 79 år, og 222 750 personer er 80 år og eldre (SSB, januar 2018). Andelen av befolkningen over 67 år er om lag 15 prosent.

Forventet levealder ved fødsel i 2018 er 84,4 år for kvinner og 81,2 år for menn. Frem til 2060 vil forventet levealder ved fødsel stige til 90,3 for kvinner og 88,4 år for menn viser hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving fra juni 2018.

På verdensbasis var det i 2016 fortsatt kvinner i Japan som hadde den høyeste forventede levealder ved fødsel med 87,1 år (OECD, 2017). Mennene med  høyest forventet levealder finner vi i Sveits, med 81,7 år.

Antall personer som er 70 år eller mer i Norge forventes å mer enn dobles fra 624 000 i 2018 til 1,35 millioner i 2060. Antall som er 80 år eller mer vil øke fra 222 750 i 2018 til 697 000 i 2060. Befolkningen som helhet forventes å øke til om lag 6,5 millioner i 2060 (SSB, 2018).

I dag er 12 prosent av befolkningen, omtrent hver niende person 70 år eller mer. I 2060 vil andelen ha steget til 19 prosent, omtrent hver femte person vil være 70 år eller eldre.

I dag er bare 4 prosent av innvandrere i Norge 70 år eller mer. I 2060 vil denne andelen øke til 25 prosent av innvandrerbefolkningen.

I takt med at befolkningen eldes vil det kunne påvirke forsørgerbyrden, det vil si antallet personer i yrkesaktiv alder 18 - 69 år, fordelt på personer over 70 år og barn og ungdom 0 - 17 år. Men samtidig blir den totale forsørgelsesbyrden dempet av at antallet barn og ungdom forventes å reduseres som andel av befolkningen frem mot 2060. I dag er det 2 personer i yrkesaktiv alder per person i «ikke-yrkesaktiv» alder. I 2060 forventes dette tallet å reduseres til 1,6. Man må imidlertid kunne forvente at i takt med økt forventet levealder på om lag 6 år for kvinner og 7 år for menn frem mot 2060, så vil en større andel av den eldre befolkningen være i stand til å stå lenger i arbeid enn i dag. Dette vil øke skatteinntektene, og dempe forsørgerbyrden. Samtidig vil tjenestepensjonssystemet være mer modent, slik at pensjonistene vil motta en større andel av pensjonsutbetalingene fra fonderte pensjonsordninger som ikke belaster statsbudsjettets utgifter, men som tvert imot gir skatteinntekter under utbetaling. Framskrivinger langt frem i tid er imidlertid alltid usikre, og må tolkes med forsiktighet.

I følge SSB vil bare 12 prosent av Oslos befolkning være 70 år eller mer i 2040, mens hver tredje person vil være 70 år eller eldre i enkelte distriktskommuner. Det skyldes at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, og at det meste av innvandringen går til byer.

Pensjon

Nav oppgir at ved utgangen av mars 2018 mottok 921 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Det er en økning på 22 000 personer, om lag 2,45 prosent, fra 899 000 personer ett år tidligere. Gjennomsnittlig alder for uttak av alderspensjon var 65 år i første kvartal 2018. For kvinner var gjennomsnittlig uttaksalder 66 år og for menn 65 år.

Det mest vanlige tidspunktet for uttak av alderspensjon er imidlertid enten fra 62 år eller 67 år. I første kvartal 2018 tok i alt 15 895 personer ut sin alderspensjon for første gang. Blant kvinnene tok 16 prosent ut pensjonen sin fra 62 år, og 68 prosent fra 67 år. Det er altså kun noen få som tar ut pensjonen fra andre aldre. For mennenes del tok hele 39 prosent ut alderspensjonen fra 62 år, og 40 prosent fra 67 år.

Fylkene med høyest andel pensjonister er Telemark (25 prosent), Oppland (25 prosent) og Hedmark (26 prosent). Fylkene med lavest andel pensjonister er Oslo (15 prosent) og Rogaland (19 prosent).  

Ved utgangen av mars 2018 var det 151 200 alderspensjonister som mottok minstepensjon. Det er en nedgang på 4 300 personer siden mars 2017, da det var 155 500 minstepensjonister. Av disse er 130 500 kvinner og 20 700 menn. Minstepensjon er en garantert minimumsytelse til alderspensjonister. Det krever 40 års trygdetid (botid i Norge mellom 16 og 67 år) for å få full minstepensjon. Per 1. mai 2018 er minste pensjonsnivå for enslige 194 192 kroner i året, mens for gifte eller samboende pensjonister er satsen 153 514 kroner (dersom ektefellen har egen pensjon som er større enn minstepensjon).

Sykehjem

I 2017 var det om lag 42 000 personer, 67 år eller eldre, registrert som beboer på institusjon. 30 845 av disse hadde langtidsopphold. Blant de over 80 år bodde 12,9 prosent på sykehjem i 2017, det er en nedgang fra 13,6 prosent i 2015. Totalt mottok 46 365 personer, 67 år eller eldre hjemmesykepleie, og 17 985 personer fikk praktisk hjelp i hjemmet.  

I 2017 var det 282 300 brukere av omsorgstjenester (SSB juni 2018). Totalt var utgiftene for omsorgstjenester 113,5 milliarder kroner. Vel halvparten av driftsutgiftene går til tjenester for hjemmeboende. Det var i alt 189 500 mottakere av hjemmetjenester i 2017. 82 000 av disse var under 67 år, og 107 500 var 67 år eller eldre. 32 prosent av innbyggerne over 80 år mottar hjemmebaserte tjenester fra kommunen.

Det var 39 730 rom i helse- og omsorgsinstitusjoner i 2017. Nye sykehjem og avdelinger med høyere standard erstatter eldre institusjonsplasser. Enerom utgjør 98,1 prosent. Brukertilpassa enerom med eget bad og wc var 86,6 prosent. Det finnes ikke tall for hvor mange eldre som deler rom på sykehjem mot sin vilje.

Sykehjemsplassene er fordelt på 955 ulike institusjoner. 89,2 prosent av plassene var kommunalt drevet, mens 6 prosent av sykehjemsplassene var drevet av private kommersielle aktører og 4,8 prosent av private ideelle.

Det var totalt omtrent 143 000 årsverk i omsorgstjenestene i 2017.

 

0 resultater