Regjeringen har i forbindelse med Covid-19 foreslått en rekke lovendringer som Stortinget skal ta stilling til. Pensjonistforbundet har kommet med innspill til lovendringene på vegne av landets pensjonister, som omfattes av lovendringene.

Høringsuttalelser fra Pensjonistforbundet

Mange Covid-19-relaterte lovendringer denne våren.

Vi har levert uttalelser til høringer om lovendringer knyttet til helseberedskap, boligsalg, digitale møter i generalforsamlinger, samt høring om inkassogebyrer:

 

Sendt 8. mai 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Høringsuttalelse om Forslag til endringer i burettslagslova, bustadbyggjelagslova og eierseksjonsloven

Departementet foreslår å modernisere boliglovene ved å gjøre dem «teknologinøytrale». Med teknologinøytrale lover mener departementet – noe forenklet – lover som likestiller skriftlig (papirbasert) og elektronisk kommunikasjon, skriftlig (fysisk) og elektronisk signatur på protokoller, stiftelsesdokumenter mv., årsmøte/generalforsamling og styremøter med og uten fysisk oppmøte.

Pensjonistforbundets innspill:

Vi støtter departementets forslag om å utsette årets frist for gjennomføring av årsmøter og generalforsamlinger til den 31. oktober. Det er klokt, både av hensyn til smittespredning, men også fordi det for noen vil være tidkrevende å få på plass nødvendige systemer til evt. digital gjennomføring.

Vi mener at det er prinsipielt viktig at eldre skal ha samme mulighet til å delta i møter og beslutningsprosesser på lik linje med andre -men at det må vektlegges en særskilt tilrettelegging i det enkelte borettslag/ sameie som sørger for smittefri deltakelse. I det minste må det tilrettelegges for at eldre kan delta i årsmøter/ generalforsamlinger med deltakelse i papirform og fysisk signatur.

Pensjonistforbundet støtter en teknologinøytralisering av borettslagsloven, boligbyggerloven og eierseksjonsloven, så lenge den ivaretar analoge brukere. Det vil si, at dersom det besluttes å ta i bruk digitale møter (enten midlertidig som følge av koronapandemien, eller permanent bruk i fremtiden), må det enkelte styret sørge for at det gis mulighet til å velge andre måter å delta på dersom det er beboere i det enkelte sameie eller borettslag som ikke behersker eller har tilgang til digitale hjelpemidler.

 

Sendt 8. mai 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Høringsuttalelse om forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel)

Den nye forskriften som departementet foreslår, fastsetter krav til tilstandsrapporter og bygningssakkyndige. Formålet med forskriften er å tilrettelegge for at det utarbeides tilstandsrapporter av høy kvalitet, slik at forbrukere får et betryggende informasjonsgrunnlag før et boligkjøp.

Pensjonistforbundets innspill:

Eldre eier i høyere grad enn andre aldersgrupper sin egen bolig. Pensjonistforbundet er derfor svært positive til at det innføres lov- og regelverk som gjør bolighandel tryggere både på kjøp- og salgssiden.

Blant eldre er gjennomsnittlig botid i boligen over 25 år, og blant de eldste er det en høy andel som har bodd i boligen sin i over 40 år. Det sier seg selv at det kan være vanskelig å orientere seg som forbruker og som selger av bolig når en har vært så lenge ute av boligmarkedet. Det vil også være vanskelig for eldre å fremlegge tilstrekkelig med dokumentasjon i tilknytning til sin bolig.

Pensjonistforbundet er generelt positive til at det stilles krav til å bli byggesakkyndig og støtter fagutdannelseskrav for disse. Likevel mener vi at dette er problematisk dersom det vil ha ‘tilbakevirkende’ kraft for de som arbeider med dette i dag.  Lang erfaring og annen kompetanse seniorarbeidstakere besitter må ikke undervurderes. Vi mener derfor at en gradvis innfasing av utdannelseskrav vil være hensiktsmessig, slik at seniorarbeidstakere som er i sluttfasen av yrkeslivet ikke tynges unødvendig av nye utdanningskrav.

 

Sendt 5. mai 2020 til Samferdselsdepartementet:

Høring om utsatt iverksettelse av endringer i drosjereguleringen

Departementet foreslår å endre tidspunktet for iverksettelse av lov- og forskriftsendringene fra 1. juli 2020 til 1. november 2020. Som følge av utbruddet av covid-19 har det etter 12. mars 2020 vært en nedgang i etterspørselen etter drosjetjenester på opp mot 90 prosent. Det er på kort sikt rapportert om stor risiko for konkurser i næringen.

Departementet skriver at «Den etablerte næringen, med mange solide aktører som tar samfunnsansvar, er i en veldig vanskelig situasjon økonomisk, og vil ha vanskelig for å møte konkurransen fra nye aktører som starter sin virksomhet 1. juli. 2020, uten å ha med seg de negative virkningene for virksomheten av covid-19.»

Pensjonistforbundets innspill:

Pensjonistforbundet er kritiske til endringene som er besluttet innført da en deregulering av markedet kan føre til lavere kompetanse hos sjåførene, flere useriøse aktører i bransjen, dårligere tilgjengelighet og sikkerhet samt økte priser for forbrukerne.

Pensjonistforbundet mener at hensynet til tilgjengelighet må veie tungt i en vurdering av hvor lenge utsettelsen av innføringen av regelverket skal være. Vi er bekymret for at en utsettelse på kun fire måneder ikke vil være tilstrekkelig for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19 utbruddet på drosjetilbudet for utsatte grupper.

 

Sendt 28. april 2020 til Helse- og omsorgsdepartementet:

Høring om midlertidige endringer i helseberedskapsloven (endringer for å avhjelpe konsekvenser av covid-19).

Behandles av Stortinget 27. mai

Bakgrunnen for forslaget er behov for hjemmel til å gjøre tilpasninger og unntak fra gjeldende regelverk som følge av utbruddet av covid-19.

Pensjonistforbundets innspill:

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at en hjemmel til å fravike pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser vil gå ut over eldre pasienters tjenestetilbud og rettigheter.

Det som foreslås av endringer er en hjemmel til å fastsette forskrifter som fraviker bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven.

Det gjøres unntak for bestemmelser en ikke kan fravike, men det skal ikke gjøres unntak for retten til et verdig tjenestetilbud. Dette finner Pensjonistforbundet bekymringsfullt og noe underlig.

Nettopp i disse tider der vi ser medieoppslag som viser at verdighetsprinsippet er under press, burde retten til et verdig tjenestetilbud i kommunen opprettholdes. Og vi står fast på, som vi har uttalt i tidligere høringer, at pasient- og brukerrettighetene ikke under noen omstendighet må svekkes.

 

Sendt 17. april 2020 til Justis- og beredskapsdepartementet:

Høring om nedsettelse av inndrivingskostnader (inkassogebyrer, -salærer mv.)

Høringen avholdes 6. juni

Justisdepartementets forslag til sentrale endringer: Gebyr for purring og inkassovarsel foreslås halvert fra 70 til 35 kroner, lett salær for krav under 2500 kroner foreslås halvert fra 350 til 175 kroner, skrivesalæret ved utleggsbegjæringer foreslås halvert fra 1172 til 586 kroner (det vil si salær for inkassoforetakenes eller kreditorenes arbeid med å sende kravene til tvangsfullbyrdelse hos namsmyndighetene eller saker til forliksrådsbehandling)

Pensjonistforbundets innspill:

Andelen med inkassosaker er fortsatt lavest blant de eldste. Inkassogjelden blant skyldnere som er over 60 år, økte imidlertid med 60 prosent i perioden 2010-2018. I samme periode økte betalingsanmerkningene blant nordmenn i 70-årene nær 15 prosent, mens økningen var på over 23 prosent blant 80-åringer.

Mange eldre har en stram økonomi og det er det blitt vanligere å ha i pensjonisttilværelsen.

I tillegg skaper digitaliseringen av betalingsløsninger utfordringer med å betale regninger for mange eldre. Mange av dagens eldre har aldri lært seg, eller sliter med bruken av, digitale verktøy.

Om lag 200.000 eldre er ikke-digitale, og like mange er litt digitale.

Pensjonistforbundet mener at det er viktig å skjerme denne utsatte gruppen fra urimelige inkassokrav.

Når man innfører digitale løsninger og innbyggerne tvinges over på digitale betalingsløsninger, er det samfunnets oppgave å sørge for at grupper som ikke behersker de nødvendige verktøyene, ikke påføres store tap som følge av manglende kompetanse.

Norsk inkassobransje har en svært høy lønnsomhet sammenlignet med bransjene i andre land, og lønnsomheten har økt betraktelige de senere årene. Utviklingen forklares med at gebyrene overstiger de reelle kostnadene til inkassoselskapene ettersom automatisering og digitalisering har effektivisert inkassoprosessen. Parallelt har antall inkassosaker økt kraftig.

Pensjonistforbundet mener at inkassosalærene bør reduseres vesentlig slik at salærene er i samsvar med kostnadene. Departementet foreslår å halvere purregebyret, gebyret for inkassovarsel og gebyret for betalingsoppfordring ved egeninkasso. For beløp opp til 2500 kroner foreslås en halvering av lett og tungt salær. Disse forslagene støtter vi. Det er svært urimelig at man skal ende opp med stor gjeld på grunn av småbeløp.

Departementet foreslår videre en 20 prosent reduksjon i salærene for krav mellom 2500 og 50.000 kroner og 10 prosent reduksjon i salærene for krav over 50.000 kroner. Vi er svært kritiske til at inkassosalærene for større krav skal reduseres så beskjedent som departementet foreslår. En mer fordelaktig løsning ville være å redusere samtlige salærer lik reduksjonen for de laveste kravene, altså med 50 prosent.

 

Krav i forbindelse med egenandelsbetaling for helsetjenester

Mens de fleste legekontorer tidligere sørget for fakturering og innkreving av egenandel, har mange legekontorer de senere årene gått over til automatiske selvbetjeningsløsninger og benytter inkassoselskap til å drive inn krav i forbindelse med egenadelsbetalingen.

Hvis man glemmer å betale på legekontoret eller ikke klarer å betjene automaten vil man få tilsendt et inkassovarsel, og kan ende opp med å måtte betale flere tusen kroner for et enkelt legebesøk dersom kravet blir sendt til namsfogden.

Det er etisk svært problematisk at å benytte seg av en helsetjeneste kan medføre så store beløp. Grupper som mangler digital kompetanse og ikke klarer å betjene automaten er spesielt utsatt, og eldre er som nevnt tidligere overrepresentert når det gjelder manglende digitalkompetanse.

 

Andre høringssvar:

 

Høring-notat vedrørende prioritering i forbindelse med Covid-19-sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Helsedirektoratet.

Høringsfrist 16.04.2020 

Pensjonistforbundets og SAKO mener at Helsedirektoratets prioriteringsnotatet i for stor grad er utarbeidet med et ovenfra og ned-perspektiv, der det først ryddes plass til Covid 19- pasientgruppen i spesialisthelsetjenesten, for så å se hvilke konsekvenser dette må få nedover i «helse- og omsorgshierarkiet». I stedet for å oppmuntre kommunene til å redusere tjenestetilbudet til sine brukere, bør staten etablere ordninger slik at permitterte eller arbeidsledige, kan bidra i hjemmetjenestene. 

 

Høring-prioritering av helsehjelp i Norge under COVID-19 epidemien. Helsedirektoratet.

Høringsfrist 22.03.2020 

Helsedirektoratets høringsnotat dreier om prioritering av helsehjelp under korona-epidemien. Pensjonistforbundet og SAKO mener at notatet må presisere at alder ikke er et prioriteringskriterium.  Pensjonistforbundet og SAKO understreker at det som fortsatt må være grunnleggende, er likeverdig tilgang til helsetjenester og at dagens prioriteringsregler som hovedregel skal følges.  

Høring om regelverket for garanterte produkter. Finansdepartementet. Høringsfrist 08.04.2020 

Når det gjelder bruk av tilleggsavsetninger, fastholder Pensjonistforbundet og SAKO forslagene som er fremsatt i vår rapport «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene». Fripolisekundenes oppsamlede overskudd i form av tilleggsavsetninger må bli utbetalt til kundene i løpet av forventet levetid. Selv om Finanstilsynets forslag om en øvre grense for tilleggsavsetninger på ulike alderstrinn innebærer en viss forbedring, er dette på langt nær godt nok til at kundene får sine penger. 

 

Høring vedr. forslag til alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten.Helse- og omsorgsdepartementet.

Høringsfrist 01.06.2020 

Pensjonistforbundet og SAKO støtter departementets forslag om å oppheve skillet mellom frist for utredning og behandling og valg av modell A der pasienten får en rett til en individuell fastsettelse av frist for oppstart av helsehjelpen. 

Men, vi er uenig med departementet i at det ikke er nødvendig med flere rettigheter for pasienten knyttet til sikring av det videre forløpet, og mener at pasienten må får rett til å få fastsatt en eller flere frister i det videre forløpet.  

 

Brev og pressemeldinger :

 

Brev av 19.03.2020 til Arbeids- og sosialdepartementet angående retten til dagpenger og sykepenger 

Pensjonistforbundet viser til at personer over 67 år ikke har rett til dagpenger, og at personer over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV.  I den spesielle situasjonen vi er inne i nå med spredning av Corona-viruset vil mange kunne bli syke, og vi ber om at retten til sykepenger utvides til å gjelde ansatte over 70 år. Det er videre et stort antall permitteringer, og vi er bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, som står uten retten til dagpenger. Vi ber om at retten til dagpenger også må gjelde for ansatte over 67 år.  

 

Brev av 19.03.2020 til Arbeids og sosialdepartementet angående retten til gjenlevendepensjon for alderspensjonister 

Pensjonistforbundet protesterer mot de brå endringene i rettighetene for gjenlevende pensjonister. Vi har fått innsyn i et brev fra NAV datert 8. november 2019 til en gjenlevende person født i 1957 med beskjed om at det fra 2020 ikke lenger gis gjenlevendetillegg i ny alderspensjon. I brevet står det at man må søke om alderspensjon innen utgangen av november, som er en frist på bare tre uker, for å unngå å miste pensjonsrettigheter. Med så dårlig tid til å vurdere konsekvensene tror vi mange kan ha gjort valg de ellers ikke ville ha gjort.    

Vi ber om at Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet vurderer lovligheten av å frata gjenlevenderettighetene til alderspensjon fra årskull født i 1954 og senere.  

 

Pressemelding angående alder som prioriteringskriterium. Publisert 20.03.2020  

I arbeidet med et notat om «Prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien» vurderte Helsedirektoratet å bruke aldersgrenser helt ned til 60 år for å velge hvilke pasienter som skal prioriteres i en kritisk situasjon. Heldigvis ble dette forslaget tatt ut i det endelige notatet, men Pensjonistforbundet reagerer kraftig på at dette i det hele tatt er vurdert, og ber regjeringen om å trygge bekymrede eldre. Pensjonistforbundet peker på at bruk av aldersgrenser som prioriteringskriterium er i strid med hele vår helse- og omsorgslovgivning, som forutsetter at alle skal behandles likt uavhengig av alder, kjønn, økonomi eller bosted.  

 

Brev av 25.03.2020 til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet angående pneumokokkvaksine 

Folkehelseinstituttet har oppfordret personer i risikogruppen til å ta pneumokokkvaksinen, men vaksinen ble dessverre tidlig utilgjengelig. Pensjonistforbundet ber Folkehelseinstituttet om å arbeide for økt tilgang til pneumokokkvaksine til eldre i risikogruppen i Norge. Mange eldre er bekymret for både å få en lungebetennelse og bli smittet av koronaviruset. 
 

Brev av 26.03.2020 til NAV angående gjenlevenderettigheter 

Med pensjonsreformen ble det det slutt på at man fikk innvilget gjenlevenderettigheter automatisk dersom man mistet ektefelle, og man måtte fra 2011 søke om gjenlevendepensjon. NAV opplyser at dette ikke gjelder lenger, og at man nå ikke skal måtte behøve å søke. Pensjonistforbundet ber i brevet NAV om en bekreftelse på at man ikke trenger å søke om gjenlevendetillegg og at man automatisk får omregnet hele alderspensjonen dersom man mister ektefelle og tilfredsstiller kravene for gjenlevendetillegg.  

 
Brev av 20.04.2020 til Helse- og omsorgsministeren angående vold og overgrep mot eldre 

Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra nærstående personer og personer de er i et tillitsforhold til. I tider med økt isolasjon og økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnet korona er det all grunn til å være ekstra bekymret for de mest sårbare og utsatte eldre. Vi ber i brevet Helse- og omsorgsminister Bent Høie om å iverksette nødvendige tiltak. 

 

Brev av 20.04.2020 til Helse- og omsorgsministeren angående vold og overgrep mot eldre 

Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra nærstående personer og personer de er i et tillitsforhold til. I tider med økt isolasjon og økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnet korona er det all grunn til å være ekstra bekymret for de mest sårbare og utsatte eldre. Vi ber i brevet Helse- og omsorgsminister Bent Høie om å iverksette nødvendige tiltak. 

 

Brev av 28.04.2020 til Statsministeren og Helse- og omsorgsministeren angående plass i Koronakommisjonen 

Regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom fra covid 19-utbruddet i Norge. Det er ingen i kommisjonen som er representanter fra de organisasjonene som har blitt hardest rammet av epidemien; de eldre. Pensjonistforbundet bør være representert i kommisjonen, og vi ber i brevet regjeringen om å få delta i kommisjonen.  

 

 

Under finner du høringsuttalelsene i sin helhet (PDF):

0 resultater