Antigua står på UNESCOs verdensarvliste og er en er meget pittoresk by, kjent for sine godt bevarte bygninger i spansk barokkstil. (Foto: Guro Thobru)

Reisen til det ukjente

Guatemala. En underdog i Mellom-Amerika. Med et overveldende frodig landskap, rik historie og noen helt ville busser.

Vil du reise til et land der nyansene av grønt ingen ende vil ta, sporene etter en rik kultur fremheves med stolthet og menneskene er gjestmilde som få, da er Guatemala stedet for deg.

Guatemala fremheves sjelden som feriedestinasjon, men desto større grunn er det til å reise dit. Mange kommer hit for fjellene. Her finner du Mellom-Amerikas høyeste fjell, en vulkan ved navn Tajumulco. Pacay er en annen, og turen opp hit byr på en opplevelse utenom det vanlige – grilling av mashmallows ved krateret.

Rik mayakultur. For å bli litt kjent med en sentral del av landets historie, er et besøk i Tikal, Maya-rikets største ruinby, obligatorisk. Historiske templer, som vitner om et tidligere storslagent rike, ligger omgitt av jungel på alle kanter. I likhet med inkaene i sør, var maya-sivilisasjonen gode på samhandling og spredning av kultur over store områder. I dagens Guatemala ser du spor av dette overalt. Mange snakker ikke spansk, men ulike språk fra tidlig maya-tid.

De over tre tusen konstruksjonene i Tikal kan beundres fra toppen av flere templer. Klatrer du opp og lytter, brytes stillheten i jungelen av skrikene til den nokså fjerne slektningen av lundefuglen - tukanen.

En annen fin plass for å oppleve mayakulturen er i byen Quetzaltenango, hvor den tidlige storheten vises tydelig. Byen er også perfekt utgangspunkt for fjellturer.

By og fjell. Fjellkjeden Sierra Madre er den vulkanske av de to fjellkjedene som går gjennom landet. Både hovedstaden Guatemala City og den tidligere hovedstaden Antigua ligger her. Antigua står på UNESCOs verdensarvliste og er en er meget pittoresk by, kjent for sine godt bevarte bygninger i spansk barokkstil. Alle gater er brosteinsbelagte, kyllingbussene suser gjennom trange smug, spektakulære kirkeruiner preger bybildet og tre vulkaner er aldri langt unna øyekroken. Hit reiser mange for å gå på spanskkurs i en periode, men flere utlendinger har slått seg ned på lengre basis og driver hoteller og restauranter.

Tilbaketrukne landsbyer. Busstasjonen i Antigua er tettpakket med de lokale sirkus-kjøretøyene. Folk trykkes sammen på seteradene, seks i bredden der det egentlig er plass til tre. Det er lenge siden det var noe dempning igjen i putene, og turen fra Antigua til Lago Atitlán er det nærmeste jeg har vært berg- og dalbane på en landevei.

Bussen stopper bare halvveis for å plukke opp folk, en kar henger ut av døren, slenger elegant sekker opp på taket og fortsetter å brøle hay espacio, hay espacio – det er plass, det er plass, til potensielle passasjerer langs veien.

På 1960-tallet fant hippiekulturen veien til Lago Atitlán. Til tross for borgerkrigen har turismen fortsatt å blomstre. Tidlig om morgenen går det båt fra områdets administrasjonssenter, Panajachel, til La Casa del Mundo. Hotellet balanserer modig på fjellkammen ved innsjøen, og frokosten inntas med sjelden fin utsikt. Det ligger flere slike resortaktige steder rundt innsjøen, i stor kontrast til de syv små landsbyene hvor landets urbefolkning har levd isolert i århundrer.

Idyll ved innsjøen. Den litt søvnige San Juan begynner ved bredden av sjøen og slutter et sted oppe i fjellskrentene. I et lite murhus blir vi godt tatt imot av en familie med to sønner. Sønnene har lært seg litt engelsk på skolen og vi får utvekslet noen fraser.

Hovedaktiviteten for kvelden er å lage tortillas. I det spartansk innredede kjøkkenet klemmer vi dem flate og runde før de stekes og spises med medium sterk saus og litt kjøtt. Klokken er så vidt over fire da vi neste morgen vekkes av en blanding av hundeglam og banking på soveromsdøren. Åsen vi skal opp på, ligger badet i mørke.

Det eneste lyset kommer fra lyskjeglen fra lommelykten til guiden, som viser oss hvor stien er trygg. På toppen av åsen finner vi plasser i det duggvåte gresset. Så venter vi. Belønningen for den tidlige oppvåkningen, melkesyre i beina og en småfrossen kropp, er av det langsomme slaget.

Soloppgangen. Morgendisen ligger tett over sjøen. En god og rolig stund passerer før vi kan skimte konturene av de tre vulkanene som omgir sjøen. Når tåken forsvinner, kommer en morgengrå innsjø til syne. De tynne strålene fra solen varmer våre frosne kropper, og tause betrakter vi det som var målet for turen – soloppgangen over Lago Atitlán.

Etter en stund kommer også dens blåfarge til syne. Bortsett fra hanene som ikke vet opp-ned på døgnet, noen hunder som ikke har funnet ro hele natten, og larmen av en skolebuss som har begynt på morgenens runde nede i San Juan, er det ingenting.

Etter frokost besøker vi et lokalt spinneri der lokale kvinner jobber med å farge stoffer og sy tradisjonelle produkter. Fargesterke tradisjonelle mønstre blir til sjal og kjoler som de selger både rett fra sjappa, i landsbyen og på regionale markeder.

Det er få spor av masseturisme i Guatemala, og gleden ved å oppleve de mange sidene av hva landet har å by på er stor. Den gjestmilde lokalbefolkningen vil ta deg vel imot.

FAKTA

Hovedstad: Guatemala City.

Språk: 60 prosent av befolkningen på 17 millioner har spanske som førstespråk. 40 prosent snakker ulike indianske språk.

Tid å reise på: Klimaet er tropisk i lavlandet og svalere i høylandet. November-mai er høysesong med mye klarvær. Mars-april er varmest, mens mai-oktober er regn- og orkansesong.

Reise hit: Fly fra Oslo til Guatemala City via Los Angeles eller besøk et av nabolandene før eller etter besøk her.

Reise rundt: Buss er det foretrukne middelet, enten chartrede minibusser eller lokalbusser. Ulike reisearrangører kjører mellom de store byene og severdighetene. De lokale kyllingbussene kan oppleves som et dristig valg, men sjåførene er som regel hjelpsomme og guider deg til riktig sted.

Kost og losji: Du finner overnatting i alle standarder og prisklasser og det er enkelt å finne overnatting på sparket. Maten er variert og interessant. Gatemat er alltid en sjanse å ta, men belønningen kan være stor. I Chichicastastenango, som huser det største landsbymarkedet i Mellom-Amerika, bugner det av spennende gatemat torsdager og søndager.

Sikkerhet: Guatemala er et fattig land og det er ikke mer enn 20 år siden borgerkrigen tok slutt. Men både sikkerhet og tiltak for å minske fattigdom er satt i gang. Vær varsom med hvor du ferdes på kveldstid, unngå å reise rundt etter mørkets frembrudd, og hold et våkent øye på verdisakene dine. Sjekk UD for de seneste oppdateringene.

0 resultater