Eldrebølgen – skvulp i et vannglass?

Hvordan kan det ha seg at pensjonister, som gjennom et langt liv har betalt inn skatt og trygdeavgifter, plutselig skal utgjøre en trussel mot velferdsstaten? Ligger det andre motiver bak å kalle det at vi lever lengre for en «eldrebølge»? Vi tar debatten mandag 13. august klokken 17.30 på Teltscenen i Arendal.

Du kan også følge debatten på nettsiden til Pensjonistforbundet. I panelet sitter professor emeritus Bjarne Jensen, finanspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, partisekretær Audun Herning, SV, kunnskapsdirektør Yngve Åsholt, NAV og forbundsleder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet. Debattleder er Geir Helljesen.

Eldrebølgen brukes som argument for å skape oppfatninger om hvor problematisk og kostnadskrevende alt vil bli i framtiden og at flere av dagens velferdsordninger må avvikles. At Pensjonistforbundet engasjerer seg i denne debatten er på grunn av to ting: Når eldrebølgen fremstilles som en trussel mot velferdsstaten, gjør den noe med oss eldre. Vi føler oss som en byrde og belastning. Det er ikke bra. Og det er heller ikke korrekt.

Fordelingspolitikk

- Fordelingen er også viktig. Hvis vi gjør «kaken» som velferdsstaten er, mindre gjennom skattelettelser til de rike, blir det altså mindre å fordele. Det vil ikke bare gå ut over pensjonister, som får pensjonen sin underregulert hvert eneste år. Det vil også gå ut over rettighetene til unge. Rettigheter som vi har kjemper for og som er viktige sosiale sikkerhetsnett, som fødselspermisjon, sykelønn og ferie, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Perspektivmelding

Finansdepartementet legger hvert fjerde år frem en perspektivmelding, hvor fremtidens utfordringer for landet og regjeringens strategi for å møte dem blir presentert. Forrige utgave kom i 2017, og drøfter viktige utfordringer og muligheter for norsk økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene. En utfordring som skaper bekymring er knyttet til en økende andel eldre. Men stemmer det at eldrebølgen kommer til å skape vanskeligheter for «bærekraften» i norsk økonomi?

Økt levealder

Når levealderen øker, er det også naturlig å forvente at flere vil kunne stå lenger i jobb enn i dag. Denne sammenhengen er allerede tatt hensyn til gjennom pensjonssystemet med levealdersjustering av pensjonene. I den nye folketrygden benyttes det delingstall når man skal beregne pensjonen. For 1954-kullet er delingstallet 16,68 ved 65 år. Dersom vi ser på 1995-årskullet, som fyller 65 år i 2060, er delingstallet ved 65 år 21,71. Det er altså ganske nøyaktig 5 år forskjell i delingstallene ved fylte 65 år. Dersom vi definerer «eldre» som de som er «65 år og eldre» i 2017, utgjør denne gruppen 16,6 prosent av befolkningen. I SSBs framskriving øker andelen «65 år og eldre» til 26,5 prosent i 2060. Det blir altså flere som er over 65 år i fremtiden, men vil alle være «eldre»? Dersom vi justerer grensen for hvem som er «eldre» i takt med den forventede økningen i levealderen, blir andelen «eldre» i 2060 kun 20,7 prosent. Det vil gi en andel eldre om lag på nivå med det Sverige har i dag. Norge har faktisk en av de yngste befolkningene i Europa

Ingen grunn til panikk

- De som frykter for Norges økonomiske bærekraft som følge av eldrebølgen bør bli beroliget. Eldrebølgen er et skvulp i et vannglass. Forsørgerbyrden trenger ikke å bli vesentlig endret fremover.  Vi har en felles formue som forvaltes langsiktig og bærekraftig, og står sånn sett i en unik situasjon rustet for fremtiden. Vi lever lenger, vi har bedre helse, bedre økonomi og høyere levestandard. Den økonomiske utviklingen frem mot 2060 vil bedre levestandarden ytterligere, sier Davidsen.

Vi serverer gratis rykende varm lapskaus fra klokken 17.15

 

 

0 resultater