Kjersti Ødegaard har snart 20 år bak seg som profesjonell sanger ved La Scala i Milano. Her er hun på taket av operaen i Bjørvika i Oslo. (Foto: Jan-Christian Nordahl)

Sangfuglen fra Moss

Mezzosopran Kjersti Ødegaards karriere har vært eventyrlig. Som 5-åring sang hun på aldershjem i Moss - nå er La Scala i kulturbyen Milano hennes faste arbeidsplass.

I 1999 skulle tre plasser i koret i operahuset Teatro alla Scala (La Scala) i Milano besettes. 75 mezzosopraner konkurrerte om plassene, og Mosse-jenta Kjersti Ødegaard (52) slapp gjennom nåløyet.

- Livstidskontrakten jeg fikk med La Scala, gjør at operahuset ikke kan si meg opp. Da må eventuelt La Scala legges ned. Vi er 100 i koret, som er delt i to for å produsere flere oppsetninger, forteller Kjersti Ødegaard.

 

Utmerket akustikk

La Scala ble innviet 3. august 1778, bombet under krigen, ferdig nyrestaurert i 1946 og igjen byens favoritt da dirigent Arturo Toscanini ledet gallagjenåpningen. Operahuset virker ikke prangende utvendig i selskap med Duomo, Milanos katedral og verdens tredje største som det tok 400 år å bygge. La Scala er likevel kjent for overdådig interiør og utmerket akustikk. Operaen med sin svimlende premiereliste, har om lag 1000 ansatte med kor, ballett, musikere, teknikere og administrasjon. Kjersti er eneste norske ansatte.

Italia er operaens hjemland og en del av landets sjel. Det er prestisje å jobbe fast på landets største operahus! Kjersti Ødegaard tilbringer seks dager i uken på La Scala, som i løpet av ett år produseres mer enn 300 forestillinger. Som nasjonalopera må La Scala sette opp et nytt stykke hvert år, og er faktisk det eneste av Italias 13 operahus som går med overskudd.

Livet for Kjersti dreier seg om La Scala, mann og barn. Kontakten med Norge skjer via norske aviser, litt tv og feriene hos foreldrene på Jeløya i Moss.

- Jeg er norsk på papiret, men etter 31 år i Italia føler jeg meg mer italiensk enn norsk. Det ser ut til at norske politikere vil gjøre det mulig med dobbelt statsborgerskap. Da kan jeg bli italiensk også, og min sønn Oskar kan bli norsk, sier Kjersti.

 

Lyden må bære

Opera er teknikk, og pust er viktig. - Du må ha stor kapasitet, være fysisk sterk, ha sterke magemuskler og åpen hals. Her må lyden bære over orkestergrava og ut mot dem som sitter i salen. Det er snakk om å beholde det gode nivået og samtidig bli enda bedre. Det kan sammenlignes med en idrettsprestasjon, forteller Kjersti.

Hun vokste opp i en kunstinteressert familie, og musikken sto aller høyest. Hennes mor spilte piano, broren skrev og ga ut musikk og selv var hun med i Moss pikekor, Moss kammerkor, gikk på danseskole og lærte å spille piano.

- Jeg var ett år i USA og sang i kor, som alltid har vært en del av mitt liv. I 15-årsalderen forsto jeg at musikk ville bli mitt liv. Fra jeg var 21 år gammel, studerte jeg musikk i Milano og tok senere mastergrad. Da jeg oppdaget at jeg hadde større trykk på stemmen enn antatt, var veien kort til operaen.

 

Ofte på audition

Som profesjonell sanger og fast medlem av koret kan ikke Kjersti få hovedroller, men biroller. Stemmen er hennes verktøy og den må holdes ved like, og hun må ofte konkurrere på audition.

- Etter alle disse årene på La Scala har jeg blitt mye tryggere på meg selv. Jeg bryr meg ikke så mye om hva de andre sier når jeg vinner en audition, bekjenner Kjersti Ødegaard.

Hun er stolt av at dirigenten Riccardo Muti valgte henne til å synge i TV-overføringen av Verdis «Quattro Pezzi Scari» i forbindelse med Verdis 100-årsjubileum. Under Expo Milano 2015 var La Scala valgt ut til å åpne utstillingen. Da sang Kjersti en solistrolle i «Turandot» av Puccini, også denne ble TV-overført.

- Dette er det største jeg har vært med på, i tillegg til en rekke solistroller i blant annet «Figaros Bryllup» og «Lohengrin», sier sangfuglen fra Moss.         

0 resultater